For Vigdis Ose Thull holder det med 180 kvadratmeter for å skape et frodig område rundt huset.

Kanskje ikke så rart, siden hun har jobbet som landskapsarkitekt i årevis.

I tillegg har hun undervist anleggsgartnere på Øksnevad videregående skole i Klepp. Og ikke minst har hun latt hagen vokse fram bit for bit hjemme på Storhaug i Stavanger.

IDYLL: Hellene sørger for at du kan gå tørrskodd i hagen. Foto: Jonas Haarr Friestad

Ønskebrønn— Veien blir til mens du går, sier Thull og viser oss rundt i sin lille oase.

Den virker mye større enn arealet skulle tilsi. Hagen strekker seg i høyden like mye som i bredden, og bak hushjørnene venter nye grøntopplevelser.

FISKEHJEM: Brønnen er oppfyllelsen av en gammel drøm. Nå gjenstår det å syrevaske den og å ta siste puss på hellene. Imens får fiskene mat. Foto: Jonas Haarr Friestad

Årets tilskudd er en sirkelformet dam, en gammel drøm som endelig ble oppfylt.Da passer det bra at den likner en ønskebrønn, selv om det er fiskemat og ikke mynter hun hiver oppi. Det er de to fiskene der glade for.

Hva slags fisk er det?

— Er det slørhale, tro? Jeg kaller dem bare gullfisk. De er husdyrene mine.

De sluker i hvert fall i seg maten, ikke lenger like menneskesky som da de ble satt ut før sommeren. Med en dybde på 80 centimeter har de god tumleplass i brønnen.

PLANLAGT: Dette er ingen sirlig hage, mener Vigdis, men det er langt fra tilfeldig hvor ting er plassert. Foto: Jonas Haarr Friestad

En tidligere elev hjalp til med å lage den, men de store skiferhellene foran brønnen har Vigdis selv slept på plass. De fikk hun av naboen, som skulle legge betong.— Jeg brukte en sekketralle for å få dem på plass, forklarer hun.

Eli gikk amok i hagen, mens Tom fikk musikkrommet sitt:

Privat rom

Thull flyttet fra Porsgrunn til Stavanger for 37 år siden, etter at mannen fikk jobb der.

Han arbeidet for kommunen og i Asplan, før de senere drev firmaet Landskaps-Konsult sammen.

Da han døde for 16 år siden, avviklet hun firmaet og konsentrerte seg om undervisningen på Øksnevad.

FLAGGFARGENE: Røde blomster, hvit vegg og blå dør. Norge i rødt, hvitt og blått. Foto: Jonas Haarr Friestad
PYNT: Glasskulen fra Bayern skremmer vekk onde ånder. Det har funket fint i hagen på Storhaug. Foto: Jonas Haarr Friestad
FRODIG: Blomkarsen sprer seg selv. Foto: Jonas Haarr Friestad

I dag er hun pensjonist. Dermed kan hun være i hagen så mye hun vil.Tanken bak hagen har vært å skape et privat rom. Veggene dannes av blomster, busker og trær.

Hagen strekker seg dermed opp mot et par meters høyde, samtidig som alt det grønne stenger for innsyn.

Siden arealet er lite, er beplantningen smal. Hekkene dannes av ulike busker og trær, slik at det skapes variasjon.

Huset er bygd i en bratt hage i et veletablert boligfelt. Det kan få årets byggeskikkspris i Time:

Tørrskodd rundt huset

Hellegangen sørger for at du kan bevege deg tørrskodd rundt hele huset, der Vigdis disponerer første etasje i den horisontaldelte tomannsboligen fra 1914. Huset ligger i Storhaugveien, et stille strøk ikke langt fra byens travle sentrum.

DEKKPLANTE: Rosestorkenebb (Geranium macrorrhizum) er fin som dekkplante. Denne sorten heter Spessart og får rosa blomster. Foto: Jonas Haarr Friestad

Trekker du fra huset, står det igjen 180 kvadratmeter på tomten. Ut fra mengden av planter skulle man tro at hagen var langt større.Thull har fått maksimalt ut av den, men uten at det blir overfylt. Der kommer landskapsarkitekten fram.

— Jeg mener at denne hagen er et godt eksempel på hvordan du kan utnytte et lite areal. Plant langs kantene og tenk tredimensjonalt. Få plantene opp i høyden. Det gir romfølelse, sier hun.

Danmarks deiligste hage:

Tåler skygge

Eføy-hekken dekker gjerdet og klippes smal. Den slynger seg også frodig rundt restene av en ask som måtte hogges ned fordi den vokste seg for stor.

— Men ikke plant eføy langs husveggen. Den suger seg fast og fører til at kledningen råtner, sier Thull.

NESTEN GJERDE: Mahonia-bladene skaper en tett vegg, og i februar får planten en svært, gul blomst i toppen. Foto: Jonas Haarr Friestad

Siden hagen er liten, er mange av plantene valgt med tanke på at de skal tåle skygge.Det gjør eføyen. Bregnene også, mens hvit løytnantshjerte trives både i sol og skygge.

Pipeholurt er en frodig klatreplante med store, hjerteformede blader, og den tåler full skygge.

Avgjørelsen vil følge deg resten av livet. Ikke se deg blind på eplesorter:

Hele året

Erteblomster kryper oppover et espalier. Lauvbærhegg vokser villig og gir en fyldig hekk.

Bambus skaper en tett levegg.

— Bambus er en pussig plante. Den blomstrer bare hvert 100. år, og da dør den. Det nytter ikke å ta avleggere og tro at de skal leve lenger. De dør de også, forteller Vigdis.

VAKKER: Georginer (Dahlia) er flerårige knoller, men må overvintre frostfritt. Denne heter White Star. Foto: Jonas Haarr Friestad
FARGERIKT: Røde georginer flytende i et blått fat skaper en ekstra fargeklatt. Foto: Jonas Haarr Friestad

Bambusen er også vintergrønn, noe Vigdis Thull setter pris på. Hagen skal ta seg godt ut i alle årstider, ikke bare under sommerblomstringen.Alt i februar blomster mahonien, med en stor, gul blomst i toppen. Deretter går det slag i slag.

Klematisen kommer på våren og varer lenge. Sommermagnoliaen blomstrer hele sommeren, og om høsten får den knallrøde frukter. I tillegg er de grønne bladene dekorative.

Høstanemonene blomstrer nå. Sedumen kommer i oktober. Keiserbusken, også kalt marskrossved, får svakt rosa blomster rett før jul.

FÅR BLI: Brunsneglene fjernes både morgen og kveld, men denne får bli. Sneglen er et reiseminne fra Sicilia. Foto: Jonas Haarr Friestad

Av og til trenger naturen også litt ekstra hjelp.— Du kan få modne ferskener i løpet av en god sommer, men treet mitt blomstrer før biene kommer. Neste år får jeg riste litt i det og bestøve det selv, sier Thull.

Selv om det er viktig med vintergrønne planter som gir et friskt innslag i hagen hele året, synes hun at vi ikke helt skal glemme årstidene.

— Det er gjennom lauvfellende trær og busker at vi opplever de fire årstidene i hagen vår: Høstfargene, trærnes flotte stamme og grenstruktur på vinteren, lauvsprett om våren med påfølgende blomstring utover sommer og høst.

UTHOLDENDE: Klematisen blomstrer egentlig om våren, men holder stand til høsten. Foto: Jonas Haarr Friestad
STAUDE: Hasselurt (Asarum europaeum) er en staude. Bedet er kantet med gatestein. Foto: Jonas Haarr Friestad
PELARGONIUM: Hengepelargonium (Pelargonium peltatum) er flerårig, men må overvintre frostfritt. Denne sorten heter Blizzard White. Foto: Jonas Haarr Friestad

Ingen lukingTil tross for alt som vokser der, er det en lettstelt hage. Det holder å klippe den lille plenen, trimme hekkene og å rense litt opp i blomstene. Luking er ikke nødvendig, siden dekkplantene sørger for å holde ugresset vekk.

GAVE: Skilpadden som titter fram under en bladlilje, er en gave fra en datter som bor i Roma. Foto: Jonas Haarr Friestad
IKKE LEVENDE: Salamanderen er et reiseminne fra Pompeii. Foto: Jonas Haarr Friestad
MØRK ROSA: Hortensia får du i mange farger. Foto: Jonas Haarr Friestad

Vigdis anbefaler dekkplanter som skumblomst, bladlilje (hosta), alunrot, bispelue, løytnantshjerte, hasselurt og rosestorkenebb.Brunsneglene kan være en plage, men det er planter de holder seg unna.

— Gultvetann har gule blomster og fine blader med sølvtegning. Den er en god bunndekker og ser også ut til å holde sneglene borte. Det er også ganske rent for snegler under blomkarsen, sier Vigdis Thull.

SKYGGE OG LYS: Rundt hushjørnene dukker det opp nye rom i hagen. Foto: Jonas Haarr Friestad

Selv om hagen i stor grad klarer seg selv, er det alltid noe å pusle med for den som ønsker det. Det setter hun pris på. Plutselig er timene gått mens hun holder på i hagen.Som landskapsarkitekt i mer enn 40 år er det ikke fritt for at hun kikker litt rundt i andres hager også.

— Jeg tenker nok at sånn og sånn kunne folk gjort det. Mange hager er veldig åpne. Jeg skjønner ikke at folk vil sitte på utstilling.

POPULÆR: Kosmos (Cosmos bippinatus) er en ettårig sommerplante. Foto: Jonas Haarr Friestad
LILLA: Klematis er en dekorativ klatreplante. Denne sorten heter Etoile Violette. Foto: Jonas Haarr Friestad
STAUDE: Høstanemonen (Anemone japonica) er en staude. Denne heter Königin Charlotte. Foto: Jonas Haarr Friestad