– Her skal jeg bo til jeg må bæres ut med føttene først!
Hun heter Hilde Cathrine Mollerin Borrevik (46), men kalles Pippi. Det er lett å forstå hvorfor, likhetstrekkene er mange. Det røde håret, fregnene, glimtet i øyet, positiviteten og den fargerike framtoningen. Dessuten har hun sin egen Herr Nilsson i ektemannen Børe Noer Borrevik (52).
Kunstskole
Mange kjenner henne fra Pippis Kunstskole for barn som hun har drevet i 12 år. Først i en gammel villa i Madlakrossen, nå i nye lokaler på Hillevåg.
– Jeg er heldig. Tenk å ha som jobb å lære bort kreativ glede til barn og unge, sier hun entusiastisk.
Børe er utdannet lystekniker og jobber som frilanser. Sammen driver ekteparet firmaet Mollerin Kreative.
– Vi har begge lange og hektiske arbeidsdager. Da er det alltid godt å komme hjem til Bøkkersmauet, sier Pippi.
Favoritt-sofa
Det lille, gråmalte huset med lilla inngangsdør ble trolig bygd i 1860, kanskje enda tidligere.
– En nabo mener det ble bygd rundt 1840. Uansett, det er skikkelig gammelt. Gulvet er skeivt og gulvbordene knirker, men jeg elsker hver krinkel og krok og ville ikke bodd noe annet sted. Funkishus med minimalistisk innredning er fint, men det er ingenting for meg, sier hun.
Pippi kryper sammen i det ene hjørnet av en stor og romslig sofa dekket av et fargerikt lappeteppe.
– Sofaen er ti år gammel og skikkelig slitt i stoffet, men om jeg skal velge et favorittsted i hele huset så må det være denne. Det finnes ikke noe bedre sted å krype opp i etter en lang dag. Børe kaller den for Barbapappa-sofaen.
Det er 21 år siden Børes foreldre gikk til innkjøp av huset i det gamle arbeiderstrøket Varmen på Storhaug. Pippi og Børe leide noen år før de flyttet inn.
Pippi hadde akkurat født Martine og lå fortsatt på sykehuset da Børe fortalte at foreldrene hans hadde kjøpt huset i Bøkkersmauet.
– Det var en rønne, for å si det mildt. Men vi falt for husets sjarm. For meg var det viktig å bo sentralt, jeg er selv oppvokst på Storhaug og er en skikkelig asfaltunge.
Børe husker tiden med oppussing som fin, men krevende.
Kjøper nesten alt brukt: – Vi bodde et halvt år uten kjøkkenbord. Vi spiste på gulvet, og det gikk helt fint.
– I alle fall når man har begrenset budsjett, siviltjeneste, ny jobb og en nyfødt baby, sier han.
Pippi nikker.
– Heldigvis fikk vi god hjelp fra svigers. Meg var det lite hjelp i, jeg gikk i ammetåka.
Da Liv Jæger kjøpte den lille leiligheten, syntes hun den var trist. Slik gjorde hun den «større» og livligere.
Hjerterom
Huset består av tre etasjer og har en grunnflate på rundt 40 kvadratmeter. I kjelleren er det innredet leilighet hvor Pippis søster bor.
Hovedetasjen består av kjøkken, gang og to små stuer. I etasjen over er det to bitte små rom med skråtak, en loftstue og et romslig bad. Husets «master bedroom» er et lite krypinn helt øverst oppe under taket.
– Stort er det ikke. Men det er mer enn nok for oss. I alle fall nå som barna har forlatt redet, sier Børe som i tillegg til Martine har en datter fra et tidligere forhold.
– Vi har en fin familietradisjon med selskap første juledag. Da er det 25 personer her. Det er trangt, men det går helt fint. Der det er husrom er det hjerterom, sier Pippi.
– Vi er to personer og en katt. Før i tida bodde det gjerne flere familier i dette huset. Da snakker vi trangbodd.
Glad av farger
At Pippi er kunstner, bærer huset preg av. På veggene henger egen kunst, venners kunst, en tidlig Pia Myrvold og usignert Per Dybvig.
Også er det farger. Glade farger. Et knallrosa Buddha-hode. En rosa sau. Gressgrønt gulvteppe. Oransje stoler.
Midt oppi alt dette fargesprakende står vertinnen selv og stråler i rosa strømpebukser og en blå kjole med hvite prikker.
– Farger gjør meg glad, men jeg har ikke alltid vært så fargerik som jeg er nå. I ungdommen kledde jeg mer som Børe, sier hun og nikker i retning av sin svartkledde mann.
– Men det passet liksom ikke med hvordan jeg følte meg innvendig. For der er det ikke mørkt. Jeg er en glad person, og den stilen jeg har i dag passer mye bedre.