Tidene har endret seg, men for noen vekker fortsatt synet av en gammel Bergans minner om saftige appelsiner og en termos med kakao.
Skismøring og en reserveskitupp hørte med i sekken, og kanskje en kaffekjele og litt opptenningsved. Pluss noen aviser å sitte på.
Bygde bolig i skiløypa: – Vi ser at vi nå kan leve et litt roligere liv enn vi gjorde før
Historien vil ha det til at Ole Ferdinand Bergan (1876–1956) fikk ideen til en ny type ryggsekk under en jakttur på fjellet, stiv og støl etter å bære med seg utstyr som gnagde mot ryggen.
I 1909 tok sykkelfabrikanten fra Tønsberg patent på ryggsekken med bedre vektfordeling og passform. Salget var imidlertid beskjedent, og Bergan ble mer interessert i den voksende bilbransjen. I 1911 solgte han patentet på Bergans meis til tekstilgrossisten Sverre Young (1877–1958) for 1500 kroner.
Det kan sies å ha vært en forhastet beslutning. Samme år nådde Roald Amundsen Sydpolen, utrustet med ryggsekker fra Bergans. Reklameverdien var enorm.
I 1913 tok Forsvaret i bruk ryggsekken, og den voksende speiderbevegelsen sverget også til Bergans. Young hadde etablert Bergans Meis og Ryggsekk i Oslo, og suksessen var sikret.
Etter at han døde i 1958, overtok svigersønnen Anatole Savabini. Salget økte, og en ny fabrikk ble bygd i Nord-Odal.
Hvor godt kjenner du Oslo? Her får du åtte innsidetips til fine gåturer i hovedstaden
Savabini tapte penger på andre områder, og Baumann-familien overtok Bergans i 1982. Fire år senere brant den nye fabrikken ned. Den ble gjenreist året etter, men konkurransen med utenlandske merker gjorde at fabrikken ble stengt for godt i 1990. Produksjonen ble flyttet til Asia.
Bergans of Norway er fortsatt godt synlig, blant annet som sponsor for tv-programmet «71 grader nord». I løpet av årene har Bergans-sekken vært på Mount Everest og K2, på nye polekspedisjoner og har vært i bruk over hele verden. I tillegg er det lansert en rekke andre produkter under samme varemerke.
Dagens eiere er Ragnar Jensen, Torstein Søland og Sølvi Ingebjørg Nilsen. Selskapet hadde i fjor en omsetning på 774 millioner kroner.
Bergans-sekken ga liten uttelling for opphavsmannen, men Ole Bergan hadde mer på gang. Han tok ut 45 patenter, inkludert en skibinding, en forbedret harpun, tømmerslede med brems, en ventilløs forbrenningsmotor og en mekanisme for enkel frigjøring av kyr fra båsen. I tillegg gjorde han det stort i bilbransjen hjemme i Vestfold.
Kilder: Bergans of Norway, Norsk biografisk leksikon, Industrimuseum, Wikipedia.