Bygde bolig i skiløypa: – Vi ser at vi nå kan leve et litt roligere liv enn vi gjorde før

Det er ikke bare synet av en hest med Marius-genser i snøen som gjør at vi tar kontakt.

Mange som har krysset under veien fra bygdetunet på Kvæven, det kanskje viktigste utgangspunktet for skiturer i Sirdal i Vest-Agder, har lurt på det samme: Er det en stor hytte som bygges der kloss i skiløypa?

Etter hvert så man at det var en bolig. Unger og lek. Også på hverdagene.

Så kunne skiløperne følge med på et nytt bygg. Det kunne bli et sauefjøs. Eller en stall.

Men det ble utstyrt med takvinduer. Ikke etter vanlig standard, men mønet ble laget av glass som i en kirke eller i et annet offentlig bygg, der arkitekter har vært opptatt av lys fra oven.

Snart kom det også smårutete gardiner, og da kunne det ikke være en stall. Men det var akkurat det.

Valgte ny livsstil

– Jo, det er en ideell plass for en som meg som liker prosjekter, melder Odd Kjetil Kvalvågnes (40) fra Nordsjøen.

Mannen i huset er på jobb som logistikkleder for Statoil, på en turnus som varer i to uker og som etterpå gir ham fire uker fri.

Denne turnusen og et vikariat for Ingeborg Selma Kvæven (37) som lærer, først på skigymnaset og så på den tyske skolen, gjorde at familien kunne realisere drømmen om å sette bo i rogalendingenes største vintersted.

Nå jobber hun som folkehelsekoordinator i kommunen i en redusert stilling.

Huset deres er blitt en turistattraksjon: - Jeg sto og rakte i hagen da det kom en minibuss med 15 arkitekter

Hadde først hytte

– Det var ikke planen fra starten av at vi skulle bo her, forklarer Ingeborg Selma inne på kjøkkenet som også er husets store allrom.

Hun dro som så mange andre i dalen, ut for å studere. Kristiansand, Oslo, Trondheim og Australia. Underveis traff hun mannen fra Sveio.

De bosatte seg i Sola og bygde etter hvert hytte hjemme på foreldrenes gård i Sirdal.

Det var der Ingeborg Selma vokste opp og faren Torjus var ordfører i to perioder. Det var der moren Anna i mange år var dalens jordmor.

De brukte hytta mer og mer, og de så at de kanskje kunne ha den som bolig. Men kommunen sa nei. De fikk imidlertid lov til å bygge hus på dagens tomt.

Bor i et samfunnshus: Olav og Line er to av ti innbyggere på turistmålet

Tradisjonsbygg

Valget falt på den største modellen til Skåbu Tradisjonsbygg fra Skåbu, den lille fjellbygda mellom Jotunheimen og Rondane.

Bedriften hadde en modell som egnet seg både som hytte og bolig. Derfor var det kanskje ikke så rart at mange trodde det lenge var en litt stor hytte som kom der i bakken.

– Vi så huset på nettet og tenkte det passet bra her.

De kjøpte et byggesett. Broren var tømmermann. Det ble mye egeninnsats, men snart sto huset ferdig med et boareal på rundt 200 kvadratmeter til omtrent samme pris som et rekkehus i et av de nye feltene nede på Jæren.

Utvendig har huset kraftige stolper, laftede gavler og svalgang.

Det er også en overbygd terrasse. Der bor leonbergeren Maco som ser ut som den er skapt for å være på en slik plass.

Inne lyser det varmt fra stekeovnen i det romslige kjøkkenet. Her er det plass til lekselesing og store vennemiddager. Peisestue og tv-stue ligger på hver sin side av allrommet.

Med store vinduer som strekker seg over to etasjer i trappen, er det skapt en lyssøyle som også gir gjennomlysning i huset, fra den ene enden til den andre.

Toppleiligheten omkranset av 240 kvadratmeter balkong: - Det var vel verdt den ekstra investeringen

Folketallet nesten doblet

Nå kommer også minstegutten Viljar på fem år ned. Han skulle egentlig i barnehagen denne dagen, men er hjemme fordi det kom besøk.

Søsknene Theodor på syv og Serine på ni er på skolen, og Odd Kjetils sønn Elias på tolv år kommer når det passer.

Familien har sørget for at innbyggertallet nesten er doblet på Kvæven.

– Veldig kjekt, synes mor Anna. Hun er innom for å brette klær, men er god til mer enn det. Da Theodor kom til verden, skjønte alle at det ville gå fort. Gutten ble født i bilen i Hunnedalen, med Anna som jordmor.

– Nå kan vi være med ungene på en helt annen måte enn når de bare hadde hytte, sier Anna.

Hyttepriser: Selgerne må belage seg på pris under prisantydning

Nå vil vi ha hytte på snaufjellet: Dette er sannsynligvis Norges høyestliggende hytteområde

Sykkel og dyr

Det er blitt mye liv og røre på plassen. Viljar viser frem kaniner med unger og haner som galer. Alpakkaer er på vei. Kanskje blir det også minigriser. I helgene er stall og dyr blitt en populær plass for mange av barna i nabohyttene.

Interessen har allerede skapt Kvæven minigård, et sted der familien ser for seg at de kan ha ridning og andre aktiviteter. De tilbyr også utleie av sykler både for terreng og snø.

På loftet i stallen, under takvinduene og med gulv av glass ned til hesten, er det langbord der grupper kan komme på besøk.

– Vi får prøve oss frem, forklarer Ingeborg Selma mens hun og Viljar er nede med hesten.

– Men det er ikke jeg som har strikket Marius-genseren. Den er kjøpt på Finn.

Hun smiler lurt og medgir at de føler de lever ut en drøm. Det hjelper også at Odd Kjetil trives når han kan bli med i skogen eller snekre på noe i eget tun.

Slik så det ut før: - Folk sa til oss at vi måtte ikke finne på å kjøpe gården

Halvår i Berlin

De er veldig bevisst på at de lever i en beskyttet verden, i trygge og gode forhold med mye positivt, men at det da også er viktig å få nye impulser.

Derfor ble det plutselig stille i huset. Familien dro til Berlin for et halvt år. Ingeborg Selma benyttet anledningen til å ta tysk grunnfag, mens Odd Kjetil pendlet som før, bare med fly.

En veggdeler mellom gang og stue – med bilde av bjørketrær på den ene siden og et verdenskart på den andre siden – viser at de fortsatt har tenkt å leve både landlig og urbant.

Snart er det helg. Hundrevis av skiløpere vil igjen fare rett forbi tunet. Denne helgen er bakgården deres arena for skiskytterstjernen Raphaël Poirée.

Han har rundt 50 deltagere på et kurs i skiteknikk og har lagt treningen til Deg-løypa på familiens gård.

Mens Poirée og de fleste andre må hjem i lang bilkø på søndagen, kan familien på Kvæven bare bli på sin post.

– Vi ser at vi nå kan leve et litt roligere liv enn vi gjorde før, og at vi får mer tid som familie, lyder det fornøyd fra Ingeborg Selma.