Nå stortrives Bernadeta Mruk og familien i en sjelfull sveitservilla i Tveit i Kristiansand, men veien dit var både lang og kronglete.

– Vi var helt knust. Rett og slett knust. Men så bestemte vi oss for å se fremover og aldri tilbake, og gjøre det som måtte til, sier Mruk.

44-åringen smiler mens hun serverer kaffe og forteller at det er enklere å snakke om den store restaureringsjobben nå som den er kommet litt på avstand.

SNART FERDIGE: Den gamle sveitservillaen i Tveit er behørig restaurert. Det gjenstår fortsatt litt arbeid utenfor, men familien er glad for at de snart er ferdige. Foto: Børre Eskedahl

Men hun legger ikke skjul på at det var et sant mareritt da overraskelsene bokstavelig talt ramlet i hodet på dem.

Og dersom hun og ektemannen Arek Mruk hadde hatt den minste peiling på hva som ventet dem, hadde de styrt unna.

– I dag kan vi være glade for at vi ikke visste hva som ventet, for da hadde vi gitt opp før vi hadde begynt. Men når man står midt oppi det, har man jo ikke noe valg.

ÅPENT: Nå er det helt åpen løsning mellom kjøkkenet og spisestuen, men tidligere var dette to stuer som var stengt igjen med vegg og dør. Foto: Børre Eskedahl
LYST: Familien flyttet kjøkkenet til et av rommene som opprinnelig var stue, fordi rommet var lysere. Foto: Børre Eskedahl

Fra Polen til Norge

Ekteparet er fra Polen, men etter å ha jobbet tre sesonger på rad som jordbærplukkere i Norge, ble de så glad i landet at de ønsket å bruke mer tid her.

Bernadeta Mruk fikk jobb i et fergeselskap og jobbet to uker til sjøs og var to uker hjemme i Polen. Mannen hennes fikk også jobb i Norge, og etter beste evne forsøkte de å kombinere jobbene i Norge med familielivet i Polen.

– Vi holdt på sånn noen år, og barna bodde hos besteforeldrene sine i de periodene hverken mannen min eller jeg var hjemme i Polen. Men det var ikke ideelt, og for åtte år siden valgte vi å flytte til Norge.

Etter noen år på leiemarkedet fikk familien for tre år siden anledning til å kjøpe en 100 år gammel sveitservilla.

LAGET LYSESTAKER: – Det føles nesten uvirkelig at vi kan se en ende på all oppussingen. Det har vært tre strevsomme år, sier Bernadeta Mruk. Huslysestakene hun står ved, har hun laget av bjelkene fra taket som måtte rives. Foto: Børre Eskedahl

Den var preget av dårlig vedlikehold, men familien gjøv løs med pågangsmot og iver.

For at barna, som nå er 12, 18 og 19 år, skulle få sine private tilholdssteder mens resten av huset sto på oppussingshodet, ble deres rom pusset opp først. Så startet problemene.

Akkurat da disse rommene var ferdig oppusset og resten av huset sto for tur, kom det et skikkelig regnværsskyll. Vannet fosset gjennom taket og rett ned i barnerommene.

– Da gråt jeg. Det var et mareritt, og vi var helt knust. Takstmannen ba oss stoppe oppussingen, og vi måtte dekke hele taket med presenning. Så kom vinteren, og oppussingen måtte stå på vent til neste vår. Det eneste oppholdsrommet vi hadde, var det gamle kjøkkenet, minnes trebarnsmoren.

GOD SOFAPLASS: Den rause sofagruppen står plassert midt i den lille stuen som opprinnelig var husets kjøkken. Foto: Børre Eskedahl
LOFTSTUE: Den gamle sofaen passer godt inn i kroken i loftsstuen. Både foreldrene og de tre ungdommene har sine soverom i denne etasjen. Foto: Børre Eskedahl

Lite å bevare

I dag ser villaen ut som en forfrisket utgave av det opprinnelige huset, for paret var fast bestemt på å renovere i tidsriktig stil.

Men samtidig gjorde vannlekkasjer, skader og råte at det omtrent bare var furugulvet i kjøkkenet og spisestuen som kunne bevares.

– Vi måtte rive omtrent alle vegger og bygge opp på ny. Veggene var dekket med mdf-plater og lag på lag med tapet. De originale furugulvene var dekket med flere lag tepper og hadde store hullemerker. Men heldigvis fikk vi reddet deler av gulvet. Det originale er jo alltid finest.

MED EN VRI: – Kjøkkeninnredningen er fra Ikea, og vi har montert den selv, men benkeplatene og håndtakene har vi kjøpt i Polen. Husets to hunder er kanskje ikke robuste vaktbikkjer i tradisjonell forstand, men de tar det igjen på sjarmen. Foto: Børre Eskedahl
DIREKTE UT: Fra soverommet er det dør ut til en veranda. Foreløpig mangler den rekkverk, men det kommer etter hvert. Foto: Børre Eskedahl

Vinduene er spesialbestilt for å kle den gamle sveitservillaen, og på veggene er det satt opp ny panel i gammel stil. Også taket er oppgradert.

44-åringen rister på hodet når hun minnes hvordan hele familien brettet opp ermene for å gjøre huset om til et godt hjem.

– Den eldste sønnen vår og min mann har gjort en enorm jobb, og min onkel og fetter kom fra Polen og var her i tre omganger for å hjelpe.

Paret har også gjort om på romløsningen. De har latt stue og kjøkken bytte plass for å få kjøkkenet inn i den lyseste delen av huset. Faghjelp har de leid inn bare når det har vært påkrevd eller helt nødvendig.

– Alt ble selvsagt mye dyrere enn vi hadde planlagt, så vi måtte gjøre så mye som mulig selv.

Og det de ikke kunne fra før, har de lært seg.

– Jeg vet ikke om det ligger i genene våre, men vi er vant til å jobbe hardt og mye, og hvis det er noe vi ikke kan, er det som regel raskt å søke det opp på Youtube, ler Mruk.

Lyst interiør

Veggene er stort sett lysmalte, og foruten de originale furugulvene, som er lysbeisede, har paret valgt laminatgulv i rustikk stil.

Kjøkkenet er en rimelig Ikea-modell, men det er piffet opp med kraftige benkeplater i eik og krystallhåndtak kjøpt i Polen.

– Jeg har alltid vært opptatt av interiør og ser raskt for meg potensialet og vet hva jeg liker. Jeg liker rolige farger og naturmaterialer, men det er samtidig fint med noe ekstra, som for eksempel detaljer i krystall.

På badet har familien valgt en løsning Mruk sier er mer vanlig i Polen enn i Norge, nemlig nedsenket badekar.

AVSLAPPENDE: Det svale soverommet er lekkert innredet i lys og litt maritim stil, med den mørke sengen som en fin kontrast. Foto: Børre Eskedahl
GAMMELDAGS STIL: Mruk har valgt armatur som er romantisk og gammeldags i stilen, og det passer godt i den 100 år gamle sveitservillaen. Foto: Børre Eskedahl
I GULVET: Badekaret er senket ned i gulvet. En fiffig løsning som selvsagt forutsetter kjeller under. Foto: Børre Eskedahl

– Det er kjeller under huset, så dermed hadde vi muligheten til å senke badekaret. Her er det deilig å slappe av innimellom, smiler hun.

Etter tre strevsomme år begynner familien å se en ende på oppussingsprosjektet.

Utvendig venter riktignok noen terrasser og andre småting som ikke er ferdig, men det er likevel tid for å senke skuldrene litt.

– Det er nesten uvirkelig at vi har klart å komme så langt, og hele familien stortrives. Dessuten er Tveit en fantastisk plass å bo, og naboene og folk i området er veldig hyggelige og sier at de setter pris på det vi har gjort med huset. Det som startet trått, har heldigvis fått en lykkelig slutt, avslutter Bernadeta Mruk.