TERNINGKAST: 5

Helt siden deres debut på UKM i 2003, har Pånnivågn hatt et publikumstekke av de sjeldne. Den gang, rett nok, med låten «Mor Di», som tenderte mot død-metal, så mye har forandret seg – deriblant vokalist Håvard Haugan, som ble med i 2006. Besetningen har imidlertid vært uforandret siden.

Albumene «Sle dæ beinntj ned» (2009) og «Mellom alt og ingenting» (2012), plasserte dem for alvor på kartet, og bandet opparbeidet seg et formidabelt konsertrenommé. Dette varte inntil de fant ut at de skulle ta seg et sabbatsår, etter en konsert på Rismelen under Steinkjerfestivalen 2012, foran 3.000 elleville tilhørere. Sabbatsåret skulle altså ende opp med å vare i ni.

Foto: STIG JAKOBSEN

– Vi gikk fra Pånnivågn til stasjonsvogn, uttalte bandet ironisk, for å forklare sin særs lange pause. I 2021 returnerte de imidlertid fra familielivet for å gi ut EP’en «Dødsforakt/Jærv». Og mange gledet seg, da det ble klart at de også returnerte til scenen.

Ikke lenger «Rotmo-metal»

Savnet har vært stort, ettersom Steinkjer ikke har noen andre som mestrer kunsten å spille stadionrock med sing-along-refrenger og metal-riff.

I deres første anmeldelse, kalte en slem anmelder det for «Rotmo-metal». Det er imidlertid ikke beskrivende for bandet i dag, som fremstår langt mer striglet, men fortsatt med refrenger som nærmest trygler om allsang.

Publikum så ut til å kjenne hver strofe, til tross for at bandet har glimret med sitt fravær i ni år. Foto: STIG JAKOBSEN

Allsang ble det også mye av, selv på ferske «Dødsforakt», til Haugans store forbauselse.

Publikum ble kommandert opp fra stolene, men stemningen ble liksom ikke helt som i gamle dager, i og med at de ikke fikk lov til å bevege seg frem til scenen.

Foto: STIG JAKOBSEN

Episk duett

Pånnivågn jobbet imidlertid godt for å holde trykket oppe – dette handikappet til tross.

Vi fikk Ola Årbogens fengende riff, iblandet noen Steve Vai-aktige soloinnslag fra Alexander Bakken. Og så snart publikum og band var varmt, fikk førstnevnte t-skjortene kastet til seg fra sistnevnte.

Pånnivågns nye innslag, backingvokalist Guro Haugnes Haugan, trådde frem til scenekanten og hjalp Håvard på bandets mest episke låt, «Duett». Dette ble også konsertens mest magiske øyeblikk.

Foto: STIG JAKOBSEN

Faith No More-aktige «Sle dæ beinnt ned» fikk siste ordet på en konsert som skrek etter «stagediving» og frenetisk publikumskok foran scenen. Det får bli til neste gang.

Sørg bare for at det ikke blir ni år til.

Foto: STIG JAKOBSEN