Klubbscenen på Samfunnshuset var fylt av forventningsfulle publikummere fredag kveld. Det var tydelig at forestillingen til Steinkjer Mannssangforening hadde vært dypt savnet i de seks årene som har gått siden sist gang.

Og her er det betimelig å trekke fram Otto Heimdal. I tillegg til å være den mest aktive på scenen, er han også tekstforfatteren med stor «t» i Mannssangen.

Han har skrevet teksten til 14 av revyens 31 numre.

– Hans enorme produksjon og mangfoldige kreative evner er helt kritiske for Mannssangens revyproduksjoner, sier Trond Olav Skevik.

Revyen var som seg hør og bør full av friske spark i alle retninger, iblandet en god dose Steinkjer-nostalgi.

Den åpnet på høvelig vis med et nikk til historien og tradisjonen, med hele koret ikledd full sangermundur, komplett med sangerluer.

Og derfra gikk det i alle mulige, og poengterte, retninger.

Kjetil Engan var troverdig som asylbaron som tjener store penger på andres elendighet.
Mullah Krekar og hans forsvarer Brynjar Meling fikk passene sine påskrevet.
Otto Heimdal (bildet) og gullstrupen Magnhild Hagen Gaundal framførte en fin og vâr sang om Steinkjer, hvor hans rolle trakk fram alle de fine kvalitetene ved byen, som Oftenåsen, Bystranda og Furuskogen.
Leif Terje Nilsen som Peter ved Perleporten. Det var mange han ikke nødvendigvis ville slippe inn uten at de to fikk en liten prat først. Og publikum jublet.
«Ja vi elsker» i politisk korrekt versjon, hvor mye av andreverset bestod av nynning, høstet stor begeistring hos publikum.

Det hele var akkompagnert av et svært stødig komp bestående av Bjørn Arne Toldnes, Erik Asp og Vegard Damås.