Sist oppdatert:

TERNINGKAST: 4

Det lå kanskje litt i kortene, dette her.

Da Steinkjerfestivalen valgte å holde fredagens headliner hemmelig helt fram til artistene gikk på scenen, måtte det bli noe som Dumdum Boys - et band som har appell hos tenåringer så vel som bestemødre.

Ikke at Dumdum Boys trenger en nærmere introduksjon for det gjengse Steinkjer-publikum, men trondheimsbandet er altså regnet blant de «fire store» i norsk rock, og har siden andrealbumet Splitter Pine (1989) dominert norske topplister.

Og gutta kan ennå sparke fra seg, selv om det tar et lite øyeblikk å komme i gang.

Vokalist Per Øivind «Prepple» Houmb lirer av seg toner som absolutt ikke er å forvente av en mann på 57 år, og mot slutten av det halvannen timer lange settet er både skjorta av, siggen tent, og publikumsflørtinga nesten konstant.

Publikum var feststemte hele veien, og særlig mot slutten. Foto: Håvard Finnseth

Dette får også publikum med seg. Et bortimot fullsatt NTE-telt er feststemt fra første stund, og vaktene må jevnlig jage dansende publikummere ned fra benker og bord i løpet av konserten.

Bandet er, som forventet, bunnsolid. Naturlig nok dominerer «Prepple» og gitarist Kjartan Kristiansen lydbildet, men miksen er god og hele bandet kommer tydelig fram. Et lite unntak her gjelder når «Prepple» synger i et lavere register, hvor vokalen tidvis forsvinner litt.

I det hele tatt framstår fredagens hovedtrekkplaster som godt teknisk løst. Det anes ingen antydninger til lydproblemer under hele showet, og så vidt undertegnede kunne se er konserten helt fri for denne lett maniske gestikuleringen til lydmenn bak scenen, som kan insinuere problemer med monitor-lyden til artistene.

Gitarist Kjartan Kristiansen i kjent stil. Foto: Håvard Finnseth

Låtvalget er forutsigbart, uten at dette nødvendigvis trekker ned. Allerede som tredje låt får vi «En vill en» fra debutalbumet, og de aller fleste av bandets store «schlägers» er spredt jevnt utover settet.

Et høydepunkt blant de noe mindre kjente låtene er bassist Aslak Dørums hyllest til Valhall, «Kald dag i helvete» fra 2012. Sangens skumle mollriff og noe seige, Zeppelin-inspirerte riff lar «Prepple» skinne i sitt foretrukne, skyhøye register, og han leverer på toppen av det hele en aldeles forrykende munnspillsolo.

I andre halvdel av showet tar publikumsflørtingen seg betraktelig opp. Foto: Håvard Finnseth

Ellers kan man kalle opptredenen «akkurat som man skulle forvente». Å booke Dumdum Boys som siste artist på en festivalkveld slår liksom veldig sjeldent feil - du vet akkurat hva du får, uansett grad av hemmelighold.

«Prepple» er like energisk som alltid, og spankulerer rundt på scenen for å kose med bandmedlemmer, brøle i trynet på (velvillige) publikummere, og å dra av seg skjorta på passende tidspunkt, to tredeler ut i settet.

Idet det berømte riffet på «Splitter pine» ringer ut i Steinkjer-natta som andre ekstranummer, er kvelden komplett. Dumdum Boys har levert et oppskriftsmessig, men solid og godt show, som sørger for å gi publikum nøyaktig det man hadde håpet på - en allsangvennlig avslutning på festivalfredagen, og en real fest.

«Prepple» leverer med energi og futt, spesielt i andre halvdel av settet. Foto: Håvard Finnseth

Publisert: Sist oppdatert: