Fisket i Vefsna er varier og egner seg for alle typer fiskeutstyr. Fiske med levende agn, som meitemark, er derimot forbudt. Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen

1. juli. 2018: - Dette er ren idyll og laksefiske på sitt beste.

Stein Elvestad tar en slurk rykende bålkaffe og gliser. Solen sender en rød glans over elven og den skogkledde ravinen rundt fiskeplassen kalt «Eiterstraumen». Elvestad har akkurat fanget og sluppet tilbake sin første laks i Vefsna. Det på den første fiskedagen her siden 2011.

- Vefsna er en fantastisk elv, sier han og peker:

- Oppover har vi blanke partier og et brekk i elva. Rett foran oss er det en djup renne som laksen følger på sin vandring. Nedover ser du et vandringshinder hvor laksen stopper opp før den går videre. Og så har du den mektige nordnorske naturen rundt. Alt du kan forvente av laksefiske, finner du her. Det er dette jeg har drømt om i hele vinter, sier han.

Den drømmen har han ikke vært alene om å bære.

Vefsna er det største og mest produktive vassdraget i Nordland. Sportsfiske etter laks og sjøørret har lange tradisjoner i elva. Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen
Laksen i Vefsna har forhåpentligvis gode tider i møte på sin vandring opp Nordlands største vassdrag. Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen
I åpningsåret 2018 ble cirka 700 laks fanget med en snittvekt på 4,7 kilo. Her har Thomas Haare fanget en av åpningsfiskets første lakser. Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen

Lakselorder og tradisjon

For i 2011 ble Vefsna behandlet mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Fisket ble i etterkant stengt for å bygge opp laksebestanden igjen. Åpningen av elven betyr 17.mai-stemning for både fiskere og ikke minst lokalbefolkningen.

- Det er jo utrolig artig med liv i elva igjen. Vi har lange tradisjoner rundt laksefiske i familien selv om vi fisker lite selv. Helt siden de engelske lakselordene var her på 1800-tallet. Både faren og bestefaren min var roere for laksefiskere, sier Inger Laksfors, mens hun dekker bordene med håndbroderte duker.

Slik blir årets fiskesesong

I fjor ble 99.000 laks fanget av cirka 100.000 fiskere, viser statistikken for laksefiske i norske elver. Av fanget laks ble cirka 77.000 avlivet og 22.000 satt tilbake igjen.

Sommeren 2019 kan ifølge Eva Thorstad, lakseforsker i NINA, bli en god sesong for mellomstor laks i størrelsen 3 - 6 kilo.

- Det var bra med smålaks over mye av landet i fjor, noe som betyr at det kan bli en del mellom-laks i år, fastslår hun.

Men hvilke elver som vil være bra er vanskelig å si. På lang sikt har det vært noen regionale trender: Sørlandet har økt fangstene, Vest-Norge og Midt-Norge har hatt en generell nedgang, mens fangstene i Nord-Norge holder seg stabile.

Les mer om status for villaksen nederst i saken.

Mange grunneiere legger til rette for fine fiskeplasser langs elva. Her fra Eiterstraumen, som har grillhytte og bålplass. Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen
Fisket i Vefsna er varier og egner seg for alle typer fiskeutstyr. Fiske med levende agn, som meitemark, er derimot forbudt. Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen
Laksforsen er også populær blant andre turister enn laksefiskere. Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen

Som å begynne på nytt

Inne i det gamle «engelskhuset» ved den mektige Laksforsen gjøres klar til nye laksefiskere. Villaen ruver på en kolle med utsikt over en av de tre store fossene i nedre del av Vefsna. Steder som tradisjonelt har vært de beste fiskeplassene i elva og som har skapt historien rundt fisket i Vefsna.

På gamle tømmervegger henger skrytende malerier og upålitelige skildringer av skikkelige rugger fanget av menn og damer i tweed. Det henger også bilder fra dagsfangster på 20-tallet. Fangster som ville vært langt fra forsvarlige i dag, men som sikkert var motivasjon den gang «Gutta på tur» og Kongen var her.

- Vi har jo nesten hoppet over en generasjon med fiskere her nå, så det føles litt som å begynne på nytt, men det er jo utrolig gøy. Nå er det viktig å forvalte oss tilbake til å bli en av Norges beste og største lakseelver igjen, sier Laksfors.

Opprinnelig gikk laksen i Vefsna opp til Laksforsen, som ligger 29 kilometer opp fra fjorden. Her møtte den en 16 meter høy foss, som var umulig å forsere. Utbygging av laksetrapper i vassdraget siden 1860, det er i dag 16 trapper med stort og smått, har gitt laksen store gyte- og oppvekstområder. Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen
Inger Laksfors viser bilder som forteller om den lange historien rundt laksefiske i Vefsna. Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen

Forsiktig start på fisket

For til tross for god kultivering og en solid oppgang av villaks i elva årene før åpningen, er det strenge restriksjoner på fisket. I 2019 er det kun tillatt å avlive tre laks per fisker. Det er også begrensninger på kjønn og størrelse.

- Snubler vi i starten, så kan det hende at vi må stenge elva igjen og ikke får den fine utviklingen vi ser for oss de neste 7-8 årene, sier Bjørn Brodtkorb, styrelder i Vefsnavassdragets Fiskeforvaltning.

Han kan fortelle at fisket skal være tilgjengelig for allmennheten, men at det også vil være mer eksklusive steder å fiske, som i Laksforsen.

- Vefsna er jo omringet av kalkholdig fjell som er veldig bra for oppvekstvillkårene til fisk. Det er også ei stor og veldig produktiv elv med tanke på det store gytearealet og alle laksetrappene vi har her.

- Så det er all grunn til å være positive, og god grunn til å gå rundt med et salig smil om dagen, sier Brodtkorb.

Elva er preget av mange stryk og fossefall, med Laksforsen og Forsjordforsen som de mest imponerende. Her fra Forsjordforsen. Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen

Villaks-status i 2019

Lakselus: En saltvannsparasitt. Fra oppdrettsindustriens åpne merder med 400 millioner laks, spres lakselus som smitter over på ville laks- og sjøørretunger i fjordene. Om lag 50.000 færre villaks kommer årlig til elvene på grunn av lakselus, viser en beregning fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.

Rømt oppdrettslaks: i 2018 ble det rapportert inn 160.000 rømte oppdrettslaks. Rømt laks gyter sammen med villaksen. Fordi oppdrettslaksen er et husdyr, avlet fram for et innestengt liv, vil hybrider mellom oppdrettslaks og villaks klare seg dårlig i naturen.

Gyrodactylus salaris: En parasitt som dreper laksunger i smittede elver. Har gjort stor skade, men er nå utryddet fra de aller fleste av de opprinnelig smittede elvene, og laksen er på vei tilbake. Lærdalselva og Vefsna er nå friskmeldt, og Rauma blir trolig friskmeldt til høsten. Det er også lagt en plan for å bli kvitt parasitten i Drammenselva.

Vannkraftutbygging/gruvedrift: Manglende minstevannføring og effektkjøring gjør at elver nesten tørrlegges i vinterhalvåret slik at rogn ødelegges og laksunger dør. Et vedvarende problem. Myndighetene har bestemt at gruveavfall kan dumpes både i Førdefjorden og Repparfjorden. Forskere, sportsfiskere og miljøvernere frykter alvorlig konsekvenser for marint liv, laks og sjøørret som vandrer gjennom dumpingområdene.

Sur nedbør: Utryddet mange laksestammer på Sør- og Sør-Vestlandet, men intensiv kalking og reetablering av mange laksestammer de siste 20 år har fått laksen tilbake til tidligere fisketomme elver. Hver sjette sportsfiskede laks tas nå på Sørlandet og i Rogaland.

Fiskekultur: Selv om mengden laks som kommer tilbake fra havet er halvert de siste 30 årene, blir høstingen i elvene er stadig bedre tilpasset ressursgrunnlaget. Overbeskatning er generelt et svært lite problem.

Kilder: SSB, Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, NINA, Norske Lakseelver