– Jeg falt for Aegina ved første møtet, forteller Isabelle Zigliara, tar datteren Zoe i hånden og hjelper henne inn i det hule oliventreet. Femåringen fniser og drar den rosa sekken med kjæledyr og tegnesaker etter seg.
Det er tre år siden den franske kvinnen sa opp en god bankjobb og solgte huset for å flytte til Aegina. Da hadde hun allerede hatt feriehus på øya i ti år.
Zigliara har laget sin egen arbeidsplass. Hun organiserer utleie av feriehus og leiligheter, innsjekk og utsjekk, fikser leiebil, sykler, bordbestillinger, eller en kokk om du trenger det.
Landsmannen Laurent Fabre hadde allerede bodd her i 15 år da de møttes. Han er frilansfotograf og jobber for store franske reisemagasiner, nå med Zigliara som medskribent. Men Aegina, øya som er blitt deres hjem, har de ikke laget en eneste reportasje fra. Kanskje har de heller ikke lyst å være med å gjøre den til et hypet feriemål.
2000 år gamle
Zoe sitter i midten i baksetet. Det rister og humper. Fabre har akkurat svingt av hovedveien som går langs kysten mellom Aegina by og tettstedet Perdika. Etter et par kilometer blir veien nesten ufremkommelig, men fotografen har ikke tenkt å parkere den nye landcruiseren.
Her på toppen av åsryggen åpner det seg et fjellandskap uten et eneste hus i sikte. Nede i dalbunnen vokser de mest utrolige oliventrærne. De er krokete, noen er hule, de er flere meter i omkrets. Olivenlunden er deres favorittsted på øya.
– Trærne er 2000 år gamle, forteller han mens han leter frem kameraet.
– Spør du meg, er dette et av de mest magiske stedene på Aegina.
Det er ikke det at han ikke har tatt bilder her før. Han får bare aldri nok av dette landskapet. I den lave kveldssolen ser det ut som alt har fått et gulldryss over seg.
Nært og billig
De sardoniske øyene, Aegina, Hydra og Spetses har alle hatt en tiltrekningskraft på kreative mennesker.
– Hydra var der Hollywoodkjendisene samlet seg på 60- og 70-tallet, Spetses tiltrakk seg forfatterne, og til Aegina kom kunstnerne, malere og skulptører, forklarer Zigliara.
Finanskrisen gjorde at mye endret seg på øya. Det mest synlige er at så mange gamle feriehus er renoverte og har fått seg en ansiktsløftning. I første omgang ga det etterlengtet arbeid for de lokale håndverkerne. I neste omgang har det også gitt jobb til folk som Zigliara.
– Fordi Aegina ligger så nær Athen har alltid mange byfolk hatt feriehus her. Men i gode tider ble de lite brukt. Eierne dro heller utenlands i ferien, forteller hun.
I dårlige tider ble plutselig en båtbillett til og med til Kykladene altfor dyrt for mange, og grekerne begynte å vende tilbake hit. Billetten til Aegina koster bare 8 euro. Og mens feriehus og leiligheter før sto tomme mesteparten av året, ønsker mange nå å spe på inntekten med å leie ut når de ikke bruker det selv.
Unngår du helst andre turister? Denne greske øya har bare 15 rom til utleie.
Null gjester, null jobb
Sommersesongen 2020 ble alt annet enn ekteparet hadde sett for seg. Nesten ingen av de utenlandske turistene som hadde bestilt ferien sin hos Zigliara, dukket opp. Reisemagasinene satte alle reportasjeplaner på vent. Lockdown-våren i fjor brukte paret derfor på å gjøre ferdig sitt eget nettmagasin.
Turistsektoren i Hellas er hardt rammet av pandemien. Turismen står for 12 prosent av det greske bruttonasjonalproduktet, indirekte for mellom 25 og 30 prosent.
Ifølge Tornosnews kom det 20,8 millioner færre turister til Hellas i fjor enn året før. I løpet av de første ni månedene utgjorde det et tap på 12,6 milliarder euro.
Ernst & Youngs analyse fra desember 2020 konkluderte med at den greske turistsektoren gikk tilbake 78 prosent i 2020. I høysesongen fra juni til september var det i snitt 23 prosent belegg på greske overnattingssteder.
Vinteren har vært preget av lockdown. Zigliara håper de ser en ende på det i løpet av mars.
– Alt er usikkert, ingen vet. Men jeg kjenner meg trygg på at Hellas gjør alt for å få en bedre turistsesong i år, sier hun.
Fem utradisjonelle weekend-byer
Pistasjøya
Aegina er den store pistasjøya i Egeerhavet. I 1896 reiste Nikolas Peroglu til Syria på besøk. Med seg hjem i kofferten hadde han frø. Han var den som sådde de første pistasjtrærne på øya.
I dag er Hellas den største pistasjnøttprodusenten i Europa, nummer seks i verden. Aegina står for mellom 600 og 800 tonn av den greske produksjonen.
– Trærne elsker den vulkanske saltholdige jorden, forteller Zigliara.
Lenge ble det også dyrket appelsiner på øya, men det tok en brå slutt.
– Appelsintrær trenger mye vann, så bøndene vannet og vannet, uten å tenke på at de tok stadig større jafs av grunnvannsreservene. Ingen skjønte hva som skjedde før appelsinlundene begynte å dø. Da var det allerede kommet saltvann inn i grunnvannet.
Siden har øyboerne fått drikkevannet sitt levert med båt fra fastlandet.
Med padleåre på Kreta
Dårlig timing
Manolis Fotiou har, som det franske paret, også slått seg ned på Aegina for å jobbe med turister. I mars 2020 flyttet han hjem igjen til Hellas etter over 20 år i London.
Da landet stengte ned, var han egentlig klar for å lansere sitt nye tilskudd til turistnæringen på øya, aktivitetsturisme. Fotiou hadde knyttet til seg folk som skulle være med å arrangere fotturer, keramikkurs, introkurs til gresk filosofi, båtbygging, matlaging, økologisk jordbruk, nattbading og fisketurer.
– På grunn av korona kom vi aldri i gang. Sammen med forretningspartneren min dro jeg i stedet på tidenes lengste biltur i Hellas, forteller han.
– For mange grekere er det som nå skjer med økonomien, totalt ødeleggende. For oss betydde det at vi fikk enda mer tid til planlegging. Nå håper vi bare på en bedre sommer 2021.