«Penny Lane is in my ears and in my eyes. There beneath the blue suburban skies,» nynner jeg mens jeg vandrer nedover Liverpool-gaten som ble berømt 17. februar 1967.

Det føles nesten litt magisk å være her. Jeg går forbi et bakeri, puber, restauranter og et supermarked. Denne lørdagsformiddagen er det nokså rolig her.

Inne i rundkjøringen som det synges om i «Penny Lane», ligger en nedlagt kafé. Navnet «Sgt. Pepper» står over inngangspartiet. – Eieren har planer om å gjenåpne bistroen, men lite har skjedd på 18 år. Det er en skam! sier David Bedford. Foto: Nils Vermund Gjerstad
Penny Lane står det malt på en vegg i Liverpools mest berømte gate. Det opprinnelige metallskiltet ble stadig vekk stjålet av Beatles-fans, og løsningen var å male gatenavnet på veggen. Det hindrer ikke turister i å skrible rundt det berømte gatenavnet. Foto: Nils Vermund Gjerstad

Oppkalt etter slavehandler?

Utenfor en kafé møter jeg forfatter David Bedford, som har skrevet tre Beatles-bøker og nå jobber med en bok om Ringo Starr. Han er iført blå høstfrakk. Bedfords første bok Liddypool, som har vært et kjælenavn på Liverpool, er kommet i tre opplag.

– Mange tror at Penny Lane er oppkalt etter slavehandleren James Penny, som levde på 1700-tallet. I senere tid er man kommet frem til at navnet Penny Lane kan ha vært der før han ble født, forklarer Bedford.

– I McCartneys låt er det fire karakterer, sier Bedford: en banksjef, en brannmann, en sykepleier og en frisør.

– Banksjefen hadde en «motor car», som få hadde på 50-tallet, derfor visste alle i Liverpool hvem han var. Brannmannen er trolig med i sangen fordi Pauls egen far var frivillig brannmann under krigen. Pauls mor var sykepleier. Men undersøkelser jeg har gjort, viser at sykepleieren kan ha vært en venninne av John som senere giftet seg med hans barndomsvenn, Pete Shotton, forteller Bedford.

The Beatles Story ved Albert Dock ble grunnlagt i 1990 og er et populært museum med over 300.000 besøkende pr. år. En tro kopi av de fargerike kostymene fra «Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band» (1967) er blant trekkplastrene. Foto: The Beatles Story
Å gå nedover Penny Lane og synge på refrenget til den eviggrønne Beatles-hiten fra 1967 er en herlig opplevelse. Foto: Nils Vermund Gjerstad
The Cavern Club ble egentlig nedlagt i 1973 og gjenoppbygget på 1980-tallet. Hver uke spiller energiske Beatles-kopiband konsert i kjellerlokalet. Her står tributebandet Britain's Finest på scenen. Heldigvis lukter det mye bedre her nede enn det gjorde på 60-tallet, forteller David Bedford. Foto: Stuart Homer

Verdensberømt herrefrisør

Frisøren i låten vet i alle fall å markedsføre seg selv. «Penny Lane barber shop» står det med store, glorete bokstaver på butikkvinduet.

– Kan jeg få en hårklipp? spør jeg og blir bedt om å vente på en benk.

Tre-fire kunder er i køen før meg.

– Er dette den frisørsalongen i Penny Lane? spør jeg og setter meg i stolen.

– Du har kommet til rett sted, ja, humrer Adele Allan, som har fått spørsmålet hundreogørten ganger tidligere.

Herrefrisøren Penny Lane er i høyeste grad aktiv og en turistmagnet. I Beatles' promotionvideo av sangen får man så vidt et glimt av Bioletti's, som den het for 50 år siden. Foto: Nils Vermund Gjerstad
John Lennon bodde like rundt hjørnet, ved Strawberry Field i Menlove Avenue 251. Tante Mimis hus ble kalt «Mendips» og var et møblert, fint hjem i middelklassestrøket Woolton. I 1970 sang han «Working class hero», men det var på ingen måte små kår legenden selv vokste opp i. Foto: Nils Vermund Gjerstad
En kopi av programmet til ettermiddagsfesten i St. Peter's Church i Woolton 6. juli 1957. The Quarrymen ble spurt om å spille, ettersom mange av bandmedlemmene hadde gått i denne kirken siden de var små. Foto: St. Peter's Church

– På 1960-tallet het frisøren Bioletti's, etter Harry Bioletti som drev salongen frem til 1970, forteller Adele. Hun er nåværende innehaver.

– Kort over ørene og i nakken! sier jeg.

– Mange turister er innom, og det er helst de som spør om å få mop top-frisyre. Noen kjente artister har vært innom, som Jimmy Osmond. Justin Bieber ville også ha en klipp. Han kunne likevel ikke, ettersom han var innesperret av fans på hotellet. Men moren hans og resten av bandet tok turen hit, smiler Adele.

  • Her bodde John Lennon:

«In Penny Lane there is a barber showing photographs of every head he's had the pleasure to have known,» synger McCartney i låten.

På veggen foran meg er det primært bilder av John, Paul, George og Ringo på besøk hos frisøren.

– Disse bildene er fra en frisør i Liverpool sentrum i 1963, forteller Adele og børster falne hårstrå fra kragen min.

De evige jordbæråkre

«Let me take you down, because I'm going to Strawberry Fields. Nothing is real and nothing to get hung about. Strawberry Fields Forever,» nynner jeg mens vi tar taxi til stedet som inspirerte John Lennon til å skrive en av sine beste låter.

Beatles-fans har risset inn navnene sine ved porten til de evige jordbæråkrer.

– Dette stedet lengtet John tilbake til da han ble eldre, forteller Bedford.

– Innenfor lå det et barnehjem drevet av Frelsesarmeen. Som guttunge bodde John hos sin tante Mimi på andre siden. Iblant klatret han over veggen og lekte med de foreldreløse barna her.

Forfatter David Bedford sammen med barndomsvenner av John Lennon. De var med på å markere 60-årsjubileet for Lennon og McCartneys første møte. Fra venstre: Rod Davis, forfatter David Bedford, Geoff Lee (skolevenn av Lennon som overtalte ham til å starte band), Nigel Walley (The Quarrymens manager) og Michael Hill (barndomsvenn av Lennon). Sistnevnte har skrevet boken «John Lennon: The boy who became a legend». Foto: Privat

Historisk møte i 1957

St. Peter's Church ligger i underkant av en kilometer fra jordbæråkrene. 6. juli 1957 fant det første møtet mellom Lennon og McCartney sted her.

Om ettermiddagen skulle det være hagefest, og The Quarrymen, Lennons ungdomsband, skulle spille, forteller David mens vi står utenfor.

– Ivan Vaughan, som var venn av både John og Paul, introduserte de to for hverandre.

– Paul tok Johns gitar og stemte den, noe som ingen i Johns band The Quarrymen kunne. 15 år gamle Paul imponerte 16-åringen John ved å spille «Twenty Flight Rock» av Eddie Cochran og «Long Tall Sally» av Little Richard, forklarer Bedford, som har skrevet om hendelsen i sin bok The Fab 104.

På museet The Beatles Story er det også et The Cavern room, hvor de har gjenskapt scenen i kjellerlokalet hvor bandet spilte tidlig på 1960-tallet. Nærmere 300 ganger spilte The Beatles i kjellerlokalet. Manager Brian Epstein oppdaget bandet der under en lunsjpause, i november 1961. Foto: The Beatles Story
Klassefoto av John Winston Lennon på Dovedale primary school, som ligger like ved Penny Lane. Lennon står midt i bakerste rad. Bildet er fra 1951. Foto: Tim Holmes.
En grav merket med Eleanor Rigbys navn ligger nær St. Peter's Church. Hun er ikke den samme ensomme kvinnen som Beatles sang om i 1966, men forfatter David Bedford mener muligheten er stor for at John eller Paul må ha gått gjennom kirkegården og sett navnet hennes, spesielt siden Lennons onkel, George Smith, ligger under torven her. Foto: Nils Vermund Gjerstad

– John Lennon likte godt å spille skiffle med vennene sine, men for oppnå drømmen om å bli rock’n’roll-stjerne, trengte han Paul McCartney i bandet – dette forsto Lennon, kommenterer Bedford.

Litt senere ble Paul spurt om å bli med i Quarrymen.

– Det var slik The Beatles startet, sier David Bedford.

The Quarrymen, Lennons ungdomsband, er ennå aktive. Det sto på scenen og spilte skiffle-klassikere, som «Blue Moon of Kentucky», så sent som i august, da det var Beatles-festival i Liverpool. John Duff Lowe (piano), Julia Baird (Lennons halvsøster som introduserte bandet), Chas Newby (bass), Len Garry (gitar), Colin Hanton (trommer), Rod Davis (gitar) og Nigel Walley (tea chest bass). Foto: David Bedford.
Forthlin Road 20 var det syvende huset den unge McCartney bodde i. Det hadde utedo. Bare et år etter at McCartney-familien flyttet dit, døde Pauls mor av brystkreft. Da var Paul 14 år gammel. Foto: Nils Vermund Gjerstad