Denne gangen er det lærere i Stavanger som tas ut, skriver forbundet i en pressemelding. Fra mandag 3. oktober vil dermed rundt 8.550 av Utdanningsforbundets medlemmer være i streik. Barnehager og elever i førsteklasse blir skjermet.

– Dette er en vanskelig situasjon for svært mange elever, og mange ønsker seg selvsagt tilbake på skolen for å ha normale dager med lærerne sine igjen, sier Utdanningsforbundets leder Steffen Handal mandag ettermiddag – dagen etter at nye de meklingsforsøkene i helga, brøt sammen.

Gir politikerne skylden

Han etterlyser nå en motpart «med reell forhandlingsfullmakt» hos mekleren. Handal hevder den største utfordringen er at forhandlerne fra KS mangler mandatet som kreves for å kunne løse konflikten på en måte som begge parter kan leve med.

– Situasjonen er fastlåst. Hovedproblemet er altså ikke det som skjer inne hos Riksmekleren. Det er politikerne i hovedstyret i KS som har skapt problemet ved at mandatet er så stramt og som gjør det umulig å finne en løsning begge parter kan akseptere, sier Handal.

I et intervju med Klassekampen for halvannen uke siden, gikk styreleder og Høyre-politiker Gunn Marit Helgesen i KS ut og fastslo at det verken var «mer eller nye penger i dette oppgjøret å dele ut». Handal mener det blir vanskelig å finne en vei ut av konflikten med KS når motparten har et så bundet mandat.

Gjorde framskritt

Meklingen brøt riktignok sammen søndag, men det ble gjort visse framskritt, ifølge Skolenes landsforbund (SL). Det var ingen kontakt med Riksmekleren mandag, ifølge andre nestleder og streikeleder Bodil Gullseth i SL. Hun framholder at det er lite som skal til for at SL avslutter streiken og understreker at «kravene er innenfor frontfagsmodellen».

– Jeg føler det var bevegelse i løpet av helga, men i og med at bruddet kom, så var nok ikke bevegelsene store nok, sier hun til FriFagbevegelse.

– Det kommer til et punkt hvor du reelt må vurderer balansen mellom å gi og ta, og da var det helheten i det tilbudet som lå på bordet som fortsatt ikke var godt nok, sier Gullseth

Krever mer

Oppgjøret i kommunesektoren, som ble akseptert av samtlige andre grupper som var omfattet, har en ramme på 3,84 prosent. Det vil gi alle ansatte et sentralt tillegg på mellom 12.000 og 16.800 kroner, avhengig av utdanningsnivå og ansiennitet.

Det lærerne reagerer på, er fordelingen innenfor denne rammen. De framholder at de nok en gang har fått en mindre del av kaka, til fordel for andre grupper.

Utdanningsforbundet ønsker dessuten å prioritere de lærerne som har lengst utdanning og ansiennitet, og høyest lønn. Disse får egne tillegg som gjelder fra neste år. De fleste lektorer med lengst utdanning og ansiennitet vil etter dette lønnsoppgjøret få godt over 700.000 kroner i årslønn, med stillings- og funksjonstillegg, ifølge arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS.

Steinkjer er ikke rammet.