Lørdag morgen har opprøret «Behold bygdene i Steinkjer - Bygdenes by!» fått over 1100 signeringer.

– Engasjement viser at folket ønsker en bedre prosess rundt skolestruktur. Dette bør folkevalgte ta inn over seg. Hadde oppropet vært et politisk parti ville det i dag vært tredje størst i Steinkjer målt etter antall stemmer i kommunevalget i 2019, mener en av initiativtakerne, Vegard Forbord.

Underskriftskampanjen kommer i kjølvannet av at det ble kjent at formannskapet innstiller på at skolene Ogndal og Henning skal legges ned.

Dette avgjøres i kommunestyret 14. desember.

Over 1000 på én dag

Kampanjen ble startet torsdag, da den fikk 20 signeringer. Gjennom fredag kom det 1053 nye.

Det er Anveig Nordtug Wist i Ogndal iLag og Vegard Forbord i Henning Lev Vel som har startet kampanjen.

Forbord mener at noe av bakgrunnen for det brede engasjementet er at mange har forståelse for den økonomisk krevende situasjonen til kommunen, men at de har opplevd den politiske prosessen som ligger til grunn for forslaget til nedleggelse som vinglete og utrygg.

– Alle jeg snakker med ønsker en opplyst og godt forankret skolestrukturdebatt. Det er ikke sikkert vi skal ha alle dagens skoler i kommunen. Men prosessen må oppleves ryddig for alle og være godt forankret, uttaler Forbord, før han fortsetter:

– Jeg tror kommuneadministrasjon og til dels folkevalgte er av en oppfatning av at Steinkjer 2025-prosessen i lokalsamfunnene var et forsøk på en slik forankring. At gjennom å invitere maks 30 fra hvert lokalsamfunn og kjøre en høring på et saksdokument som ingen lokalsamfunn hadde eierskap til så skulle folkestemmen være ivaretatt. Hvis det var intensjonen så mislyktes den, mener han.

– Folkestemmen ble ikke forvaltet riktig

Forbord mener at retningen i Steinkjer 2025, i stor grad var forutbestemt av administrasjonen.

– Folkestemmen fikk lov til å snakke, men ble ikke forvaltet på riktig måte etterpå, uttaler han.

Mandag planlegges det også et fakkeltog, som det også har vært mye engasjement rundt.

– Engasjementet viser at folket er enige i den beslutningen som folkevalgte gjorde i september da det var politisk flertall for å ikke gjøre noe med skolestrukturen i denne runden. Nå skapes det på nytt utrygghet og usikkerhet fordi prosessen oppleves som dårlig for folket, mener Forbord.

Mange kommeterer

På kampanjesidene er det mange som har lagt igjen kommentarer:

«Jeg er født og oppvokst i Henning, og ønsker mine barn skal vokse opp i samme trygge og gode omgivelser som meg. En skolenedleggelse ødelegger ikke bare en skole, men en levende bygd med aktiviteter i bygda og på fjellet!», skriver Odd Reidar Austmo.

«Storbylivet passer ikke for alle. Vi valgte Steinkjer fordi den tilbyr så mye rundt og utenfor sentrum. At barnet vårt skulle begynne på bygdeskole, var med på å avgjøre at dette skulle bli vårt «for-alltid-hjem».», skriver Trine Axelberg.

«Det er helt tullete»

«Synes det er helt tullete å rive opp et bygdesamfunn sånn, ta avgjørelser over hode på folk på denne måten. Hvorfor tror dere folk flytter til bygda? Ihvertfall ikke for at ungene skal gå på en stor skole i byen. Her føles det tryggere og bedre rett og slett, både for unge og voksne. Her må politikerne skjønne at de gjør en stor feil», skriver Per Øystein Fisknes.

«Skolen er viktig for lokalsamfunnet og for å ta vare på bygdene. Det er utrolig mye god aktivitet som skjer på bygdene som er viktig for unge og voksne for å bygge gode og trygge samfunnsborgere. Blant annet Bagabu ungdomslag. En utrolig viktig lærings- og mestringsarena som er et lavterskeltilbud med plass til alle», skriver Marianne Veie.

«Jeg synes skolene er ført bak lyset av politikerne når tidligere lovnader ikke varer lengre enn et par måneder. Henning skole er en ny og flott skole med et suverent uteområde som kommunene har brukt mye penger på. Da er det uforståelig at den bare skal legges ned», mener Anfrid Kummernes.

Maren Rømo Lunkan har lagt igjen følgende post:

« 1. Kommunens slagord er "ta hele Steinkjer i bruk". Da må vi ha en desentralisert struktur og bruke bygdene og ha en desentralisert struktur.

2. Besparelsene er tvilsomme, da er det ingen grunn til å legge ned.

3. Det er flere relativt nye skolebygg på bygda og mer nedslitte bygg sentrumsnært. Det må da være mer lønnsomt å beholde de nye skolebyggene enn de nedslitte.

4. Er det virkelig behov for 5 sentrumsnære skoler og ingen på bygda?

5. Administrasjonen ser ut til å ha fått tunnelsyn når det gjelder innsparinger. Det har ikke blitt snudd hver stein, men heller snudd den samme steinen om og om igjen.»