Daglig leder ved krisesenteret i Nord-Trøndelag Inger Lise Svendgård rapporterer om flere henvendelser og beboere de siste årene. Foto: LEIF ARNE HOLME

Krisesenteret:

– Noen tror volden må være veldig alvorlig før de tar kontakt

Nord-Trøndelag Krisesenter tilbyr hjelp til personer som blir utsatt for vold i nære relasjoner, og dekker 26 trønderske kommuner. Det foregående året opplevde de stor pågang i henvendelser.

Krisesenteret er et akuttilbud og er dermed døgnbemannet. På Verdal har de syv boenheter som enten benyttes av familier eller enkeltpersoner.

– Vi merker at flere har veldig høy terskel for å ta kontakt med oss. Noen forteller at de tror volden de opplever må være veldig alvorlig eller at det må være fysisk vold, men slik er det ikke, forteller daglig leder ved krisesenteret, Inger Lise Svendgård.

– Kan dere bli overrasket over hvor lenge noen venter med å ta kontakt?

– Ja absolutt. Vi vil at de som opplever vold i en eller annen grad skal ta kontakt. Hos oss har vi hele spekteret.

Opplever ønsket utvikling

Hovedfokuset til krisesenteret er å stoppe volden så tidlig som mulig.

– De fleste som oppsøker oss er enslige kvinner eller kvinner med barn som opplever vold fra barnefar. I løpet av ett år har vi mellom 40 til 50 familier boende her, hvor litt over halvparten er etniske nordmenn, informerer Svendgård.

Krisesenteret ble minimalt preget av koronapandemien i 2020. Julen bar likevel preg av besøksrestriksjoner utenfra. Foto: LEIF ARNE HOLME

Krisesenteret opplevde en markant økning både i antall beboere og antall henvendelser i 2020. Flere som oppsøker krisesenteret blir henvist gjennom andre hjelpeapparat, samtidig som flere har fått opp øynene får tilbudet de gir.

– Økningen startet i mars 2020. Da fikk vi veldig stor pågang som egentlig har holdt seg gjennom hele året. Dette er egentlig en ønsket utvikling for oss, da vi opplever at dette er et tegn på at vi blir bli bedre kjent ute blant folk, forteller Svendgård.

– Hva tror dere er grunnen til denne pågangen?

– Det er vanskelig å spekulere i hvorfor men med tanke på henvendelsene så baserer de seg ofte på vanskelige forhold hjemme. Det er mye krangling, bråk og uro som eskalerer. Noen har også et behov for å ringe oss slik at de vet at vi er her hvis de trenger oss.

– Barn er eksperter på å plukke opp sinnsstemning

Selv om beboerne ved krisesenteret er i en veldig utfordrende situasjon har de ansatte stort fokus på å kunne se fremover.

– Tilbakemeldingene vi får er at de som bor her får en opplevelse av ro, trygghet og fellesskap. De forteller at det er godt å være her.

Det å tidlig stoppe volden i et hjem med barn er avgjørende for barnets utvikling. Svendgård forteller at mange foreldre ikke tror barna får med seg uroen i hjemmet.

– Men barn er eksperter på å plukke opp sinnsstemning.

– Finnes det likhetstrekk mellom barn som opplever vold i hjemmet?

– De har mange ulike måter å vise dette på men ofte ser vi barn som er veldig var, og søkende mot voksne. De kan sitte på gulvet å leke, samtidig som vi merker at de følger med på det som skjer rundt seg og hva de voksne gjør. Som regel er jo barn i sin egen verden når de leker, forteller Svendgård.

I samtaler med beboerne kommer det frem at alkohol kan være en faktor til volden. Det oppleves som skummelt for barna da det gjør at den trygge omsorgspersonen blir satt ut av spill.

– Barn snakker ofte om dette sinnet. Som oftest omhandler det far, som slår i bordet eller slamrer. Men for barna kan dette være normalen, og de er veldig lojale overfor omsorgspersonene sine, sier Svendgård.