Tang og tare kan bli Norges neste store og bærekraftige eksportsuksess, viser en ny rapport. Foto: SINTEF

Ny rapport

Slik kan tang og tare bli en ny, stor næring

Tang og tare kan bli en ny og lønnsom havnæring i Norge, tror Sintef og andre norske forskningsinstitusjoner. Men da må man drive produktutvikling og bygge større anlegg lenger til havs.

Det går fram av en fersk rapport skrevet av forskere fra Havforskningsinstituttet (HI), Sintef og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Rapporten «Mot en ny havnæring for tare?» ble lansert onsdag under Blå skog-uka 2020, melder Sintef i en pressemelding.

Behovet for bærekraftig matproduksjon og tiltak mot klimaendringer har ført til økt interesse for dyrking av tare og andre makroalger skriver MN24. Algene har kjemiske egenskaper som gjør at de blant annet kan brukes som råstoff i mat og fôr og til emballasje. I tillegg binder de CO2 mens de vokser.

Den første konsesjonen for dyrking i Norge ble tildelt i 2014. Fem år senere var 475 dyrkningstillatelser fordelt over 97 lokaliteter, de fleste i Vestland, Nordland og Trøndelag. 16 selskaper dyrket til sammen 111 tonn sukkertare og butare, til en verdi av 4,4 millioner kroner i 2019, ifølge Fiskeridirektoratet. Årlig høstes det cirka 160 000 tonn tare fra naturlige bestander av stortare til utvinning av alginat i Norge.

Kan bli ledende

Rapporten viser at Norge har forutsetninger for algedyrking i form av gode dyrkingsforhold til havs og kompetanse i industri og forvaltning på land.

– Norge har potensial for å bli en ledende aktør innen produksjon og bruk av makroalger. Men i et marked som fortsatt er på forsøksstadiet har vi pekt på behov for å utvikle både dyrkingsteknologi, produkter og markeder med lønnsomhet i Norge, sier forsker Kjell Magnus Norderhaug ved Havforskningsinstituttet (HI) i pressemeldingen.

- Det er også nødvendig å øke kunnskapen om miljøeffekter og hvordan en ny havnæring kan etableres på en måte som ikke har uakseptable miljøeffekter, sier havforskeren.

Tare til kyr

I dag dyrkes det omtrent 111 tonn sukkertare og butare i Norge, det meste i Vestland, Nordland og Trøndelag. Til sammenligning er den globale produksjonen 32 millioner tonn makroalger. Nesten alt av det er i Asia, der bruk av makroalger har lange tradisjoner.

Ett av områdene rapporten peker på som en mulighet, er bruk av tare i fôr til husdyr.

– Tare inneholder en rekke mineraler, vitaminer, antioksidanter og andre bioaktive stoffer som kan ha positive effekter på kjøttkvalitet. Tare har også et høgt innhold av organisk jod og kan derfor være en effektiv metode for å øke innholdet av jod i kjøttprodukter, sier dekan Kari Kolstad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i samme pressemelding.

Tar opp CO2

Akkurat som skog på land, tar tare og andre alger opp CO2. En del av karbonet spises av dyr og går tapt gjennom respirasjon, men en del fraktes også ned på dypt vann og begraves i bunnsedimentene. Forskerne har ennå ikke full oversikt over disse prosessene.

Dyrking i høyproduktive områder lengre til havs vil kunne produsere 20 000 tonn tare og ta opp 3000 tonn CO2 per km2. Det årlige utslippet i Trøndelag fylke er til sammenligning cirka 3 millioner tonn CO2, heter det i rapporten.

– Gjennom dyrking har man en mulighet til å styre disse prosessene som rettede klimatiltak, enten for å lage biokull, pumpe CO2 ned i havbunnen i form av dyrket biomasse eller i bruk som erstatter annet karbon med større klimaavtrykk, sier Sintef-forsker Jorunn Skjermo.

Rapporten viser videre at klimaeffekten av å produsere tare kan være enten karbonnøytral eller karbonpositiv, avhengig av hvordan råvaren blir brukt. Tredjegenerasjons biodrivstoff, plast og fôrprodukter som erstatter andre kilder med større avtrykk kan gi en karbonnøytral effekt. En klimapositiv effekt av taredyrking kan oppnås dersom biomassen deponeres eller omdannes slik at karbonet ikke slipper ut i atmosfæren igjen.

– Karbonpositive løsninger forutsetter god dokumentasjon på klimaeffekt, og at det settes en økonomisk verdi på denne type karbonfjerning, for eksempel gjennom kvoter for blått karbon, sier Skjermo.

Forskning og utvikling

Foreløpig har Norge bare små anlegg for dyrking og produksjonen er ganske manuell. De store mulighetene kommer med større anlegg lenger til havs. Slike anlegg stiller imidlertid store krav til infrastrukturen. Rapporten anbefaler derfor pilotanlegg for å få mer kunnskap, og at det opprettes et nytt forskningsprogram for produksjon og bruk av makroalger - under Norges forskningsråd.

Anbefalinger fra rapporten:

  • For å etablere dyrking til havs er det nødvendig med oppskalering av anlegg.
  • Myndigheter må tilrettelegge arealer, regelverk og forvaltning av taredyrking
  • For å utvikle produkter, trengs mer kunnskap om prosessering og større innsikt i makroalgenes egenskaper.
  • Det er også behov for å øke kunnskapen om miljøeffekter
  • Samproduksjon med annen aktivitet, som havvind, kan være del av løsningen

– Dersom norsk forskning og industri etablerer nødvendig kunnskap innen disse nøkkelområdene, og bruker dette til å bli ledende innen algedyrking, kan gevinsten i form av en ny havnæring for fremtidige generasjoner bli langt større enn investeringene som er nødvendige, heter det i rapporten.