Anita Dunfjeld Aagård ved Sameskolen i Snåsa. Foto: LEIF ARNE HOLME

Den sørsamiske kulturen er gjemt: – Folk tror at vi bor i lavvo og ikke har teknologi

Den nye læreplanen har større fokus på samer som urfolk enn tidligere, allikevel mener flere at det bør være enda mer kunnskap om den sørsamiske kulturen i skolen i Trøndelag.

Flere med bakgrunn fra den sørsamiske kulturen mener at det som elever på grunnskolen lærer om samene i Trøndelag, er basert på lærerens forkunnskaper. Det står svært lite om samer i lærebøkene, og det er nærmest tilfeldig hvilke klasser som får mer innsikt i sørsamenes kultur.

Personavhengig hva man lærer

Anita Dunfjeld-Aagård er sørsamisk lærer på Åarjel-saemiej skuvle og Snåsa skole i Snåsa. Hun mener at man kan undervise mye om det samiske innen læreplanen, men at det forutsetter at du innehar kunnskap om det selv.

- Lærere i dagens skole er et resultat av skolen vi har gått på selv, og den utdanninga vi har tatt.

Hun underviser etter samisk læreplan og i sørsamisk som førstespråk og i religion og livssyn på samisk for elever med samisk som førstespråk. Innimellom har hun KRLE i de norske klassene. Hennes inntrykk når det kommer til kunnskap om det sørsamiske på skolen er at det varierer mye.

Anita Dunfjeld Aagård ved skolen i Snåsa hvor de er flerspråklig og merker dører og skilt med sørsamisk, nordsamisk og lulesamisk. Foto: LEIF ARNE HOLME

- For noen så er det nordpå du finner samer, det er en slags trygghet i at det er lengre unna. Det som har vært trenden de siste årene er at det samiske området ikke slutter i nord, Trøndelag er en del av kartet. Også ord og uttrykk er nevnt i bøker. Lærere er også blitt flinkere til å ta med alt av det samiske i undervisningen. Det er i alle fall hovedinntrykkene fra min egen studietid, sier hun.

Dunfjeld-Aagård tror det er mer fokus på kulturen nå i skolen, og at blant annet Trondheim har blitt mer bevisst på sin lokale samiske historie etter Tråante 2017. Noe som er bra, mener hun.

- Jeg velger å være positiv, det har skjedd mye etter at jeg gikk ut av lærerskolen i 1996. Jeg har troen på at lov-dokumentene bringer oss videre.

Nytt pust i læreplanen

I den nye læreplanen som trådte i kraft fra august i år er det enda mer fokus på at elever i grunnskolen skal få kompetanse om den samiske kulturen i samfunnsfaget. I forhold til den gamle læreplanen, går den nye dypere inn i samisk historie og deres bakgrunn.

Læreplan 2006 (Kompetansemål)

  • 1. -4. trinn Beskrive sentrale trekk ved samisk kultur og levemåte fram til kristninga av samane
  • 5.-7. trinn Gjere greie for hovudtrekk ved samiske samfunn i dag
  • 8.-10. trinn Presentere hovudtrekk ved historia og kulturen til samane frå midt på 1800-talet til i dag og konsekvensar av fornorskingspolitikken og samanes kamp for rettane sine

Læreplan 2020 (Kompetansemål)

  • 1.-4. trinn Presentere årsaker til at samane har urfolksstatus i Noreg, og beskrive

    forskjellige former for samisk kultur- og samfunnsliv før og no.

  • 5.-7. trinn Utforske hovudtrekk ved historia til samane og dei nasjonale minoritetane i Noreg og presentere rettar samane og dei nasjonale minoritetane i Noreg har i dag

  • 8.-10. trinn Gjere greie for fornorsking av samane og dei nasjonale minoritetane og uretten dei har vore utsette for, og reflektere over kva konsekvensar det har hatt og har på individ- og samfunnsnivå

Ifølge den nye læreplanen skal elevene ikke bare beskrive og presentere trekk ved samiske samfunn, de skal forstå og gjøre rede for historien. Kompetansemålene inneholder også innsikt i rettigheter.

Ellinor Marita Jåma representerer Sørsamisk røster på Sametinget og er leder for Norske Reindriftssamers Landsforbund. Hun sier at det med å lære om sørsamisk kultur har vært en utfordring over lang tid, men at det har blitt bedre.

Elinor Marita Jåma Foto: Privat

- Det er mye fokus på det nordsamiske, men det er generelt lite om samer i pensum på skolen. Jeg tror nok det er veldig personavhengig og at lærerens kunnskap har mye å si.

Hun forteller at da hun tok master i sosial- og samfunnspsykologi ved NTNU var temaer som omhandlet samisk ikke obligatorisk, men valgfag og det var valgfritt å møte opp i forelesninger. Hun stusser også over at lærere ikke får ekstra tid til å tilegne seg kunnskap om det samiske på egenhånd.

- Det er krevende, og mange lærere ved ikke hvor de skal finne den kunnskapen. Da jeg skrev masteroppgaven snakket jeg med en elev fra videregående som sa at han ikke hadde kunnskap om den sørsamiske kulturen, men kjennskap. Han hadde ikke lært noe spesifikt om sørsamer.

Jåma synes det står alt for lite om kulturen i fag som samfunnsfag, og at det generelt er for dårlig opplysning både i skolemateriell og undervisning.

- Det som kan gjøres er at det blir større fokus og bedre krav i læreplanen. Det samiske trenger mer plass i skolen.

Ville ha mer samisk undervisning

Maja Fjellström er oppvokst i en sørsamisk familie på Steinkjer. Da hun gikk på barneskolen for 13 år siden var det bare hun og en annen elev som hadde samisk bakgrunn. Moren hennes jobbet som lærer på den samme skolen, og var den som kom inn i klasserommet da samisk kultur var tema.

Fjellström tror at hun og klassekameratene lærte mer om hennes kultur, enn det resten av skolen gjorde på grunn av henne selv og moren.

Sammen med andre samiske elever fra forskjellige skoler i området var de på samlingsuker i Snåsa for å ha samisk undervisning. Hun merket tidlig at hun ønsket å fortsette grunnskolen i Snåsa, men måtte vente til hun skulle starte på ungdomsskolen.

- Jeg syntes det var kjipt de gangene jeg måtte ut av klasserommet på barneskolen for å ha samisk undervisning. Det ble bedre da jeg fikk lov av foreldrene mine å flytte til Snåsa for å bo på internat. Jeg startet i klasse med bestevennen min og fullførte ungdomskolen der, forteller hun.

Fjellström var samisk veiviser i 2016 til 2017. På hennes reiser rundt i landet fikk hun oppleve at folk har lite kunnskap om den samiske kulturen generelt.

- I skolebøker er det generelt lite opplysning om det samiske, i tillegg til at det er lite oppdatert. Folk tror den dag i dag at vi samer enda bor i lavvo og ikke har teknologi. Mitt inntrykk er at det er for lite kunnskap om oss der ute, men at det er mer fokus på den samiske kulturen nå enn da jeg gikk på skolen, sier hun.