15 øre i

. Det er hvor mye regjeringen ønsker å øke avgiftene for bilistene som fortsatt sverger til oljebasert drivstoff.

Nettopp disse avgiftene er en av de store krangelene mellom regjeringen og støttepartiene Venstre og KrF i månedene som kommer. Hvilket avgiftsregime bilistene får neste år, og ikke minst hvordan dette vil bli i årene som kommer, er helt i det blå.

– Vi vet ikke hva som vil skje med avgiftene på bensin— og dieselbiler fremover. Det påfører bilistene en stor usikkerhet, som i seg selv påvirker prisene på bruktbiler, sier økonomiprofessor Stein Ivar Steinsham ved NHH. Han har jobbet en del med klima og økonomi, og blant annet vært med å skrive om hvor dyrt det kan være å utsette klimatiltak.

Pensjonist Thorstein Ingebrigtsen er en av dem som gjerne skulle visst mer om bilavgiftene fremover.

– Jeg følger jo litt med, og ser hvordan regjeringen og støttepartiene kjemper med diesel- og bensinavgifter. Når det gjelder informasjon om hva som kan skje på lengre sikt, er det lite som er kommunisert, sier Ingebrigtsen, som er innom bilforhandleren Jæger Automobil da BTtreffer ham.

I TVIL: - Jeg kjøpte hybrid i stedet for elbil på grunn av rekkevidden, sier pensjonist Thorstein Ingebrigtsen. Foto: Odin Drønen

Viker forvirrendeSteinshamn synes det er lite samsvar mellom de beskjedne påslagene i regjeringens forslag til bensin— og dieselavgifter neste år, og de ambisiøse klimamålsettingene den samme regjeringen satte seg etter Parisavtalen.

– Det virker nok forvirrende på bilkjøpere, tror professoren.

Beregningene fra Klima- og miljødepartementet anslår også at vi frem mot 2030 kun vil kutte 2,1 prosent av de nasjonale klimagassutslippene. Målet er å kutte 40 prosent av utslippene de neste 13 årene.

Terje Breivik, i regjeringens støtteparti Venstre, er ikke imponert.

– Et slikt avgiftsopplegg er forvirrende. På den ene siden priser de opp fossilt drivstoff, på den andre belønner de de samme bilene gjennom målrettede avgiftslettelser, sier Breivik.

Hvordan påvirker det deg?

Bare nye nullutslippsbiler

For å synliggjøre hvilke avgifter bilistene kan forvente seg i årene fremover, har SV bedt regjeringen legge frem en plan for hvilke konkrete virkemidler man skal bruke for å nå Stortingets mål om at nye biler som selges i 2025 skal være nullutslippsbiler.

Da DN i juni i år skrev at stortingsflertallet vurderte å forby salg av nye bensin— og dieselbiler etter 2025, avviste Høyre at det var snakk om noe forbud. Og siden har det vært forvirring om det her var snakk en målsetting, og eventuelt hvor forpliktende den er.

– På festtalenivå er alle partiene enige om at alle nye biler som skal selges etter 2025 skal være utslippsfrie. Men når det gjelder de konkrete virkemidlene er vi jo ikke i nærheten av å nå dette målet, sier Breivik, som sitter i Stortingets finanskomité for Venstre.

Ber om en plan

Partileder i SV, Audun Lysbakken, mener det er realistisk å nå dette målet, og ber bare om konkrete virkemidler for å nå den.

– En slik plan vil være bra både for miljøet og bilistene, sier Lysbakken.

Han mener regjeringen så langt har gitt bilistene feil signaler gjennom å støtte en fossil teknologi som snart er gått ut på dato.

Lysbakken vil at Stortinget skal lage en langtidsplan både for drivstoff og bilavgiftene fremover, men også for støtteordningene til nullutslippsbilene.

– Fordelene for nullutslippsbiler må også være forutsigbare. Det betyr at Stortinget må anslå hvor lenge de viktigste ordningene for disse kjøretøyene skal vare.

Lysbakken understreker at de gunstige støtteordningene ikke kan være evigvarende.

– Men vi de må være der inntil den nye teknologien har vunnet, sier Lysbakken.

Saltbruken på norske vinterveier økte forrige vinter:

Vil ha opptrappingsplan

Daglig leder i Norsk Klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen, sier at en forsiktig avgiftsøkning neste år kan være god klimapolitikk om Stortinget samtidig forplikter seg til å heve avgiftene ytterligere de neste årene gjennom en trappetrinnsmodell.

– Da vil folk også gis rom for omstilling, sier Paarup Michelsen, som er opptatt av å ha et bredt flertall for en slik plan i Stortinget.

– Og for å sikre seg folkelig legitimitet kan man se for seg at disse økte miljøavgiftene blir tilbakebetalt til skattebetalerne, sier klimalederen.

Dette blir lov i 2017:

Også fordelene er usikre

Han er enig med dem som synes signalene som i dag sendes til bilkjøpere mildt sagt er uklare.

– Det gjelder både de fremtidige avgiftene på bensin— og dieselbiler, men like mye på støtteordningene til nullutslippsbilene. Mange bilkjøpere i dag føler at el-bil-fordelene står konstant på spill og fornyes med bare korte intervaller om gangen. Dermed konkluderer mange med at det bare er et tidsspørsmål før de forsvinner, sier Paarup Michelsen.

– Men er det ikke bare et tidsspørsmål da?

– Veier og kollektivtrafikk skal finansieres, så de kan ikke subsidieres i all fremtid. Men det er viktig å si noe om fordelene og tidsperspektivene for disse. Fordelene trenger ikke være slik de er i dag. Men det vil alltid være en betydelig differanse mellom nullutslippsbilene og fossilbilene. Og dette må formidles gjennom konkrete planer, sier Paarup Michelsen.

– Vil slite om fem år

– Hvis du bare skulle tenke på egen lommebok. Hvilke råd vil du gi dem som skal kjøpe bil nå?

– Jeg tror mange vil slite med å selge sine bensin- og dieselbiler om fem år. Om ti år vil teknologiutviklingen ha gjort nullutslippsbilene så mye bedre at bensin- og dieselbilene er utkonkurrert. Elektrisk strøm er dessuten så billig i Norge at alle som tenker på driftsutgiftene, og kan regne, vil velge elbil fremfor fossilbil.

Risiko med elbil

– Men nettopp teknologiutviklingen vil også føre til at mange av dagens elbiler fort blir utdatert med altfor liten rekkevidde. Vil ikke det gi betydelige prisfall også for disse?

– Ja, det er en teknologirisiko med elbiler. Det er omtrent som med PC-er. De blir kjapt utdatert. Men her er det også mye på gang som kan virke i motsatt retning. For det første vil mange bare kunne skifte batteri. Og dernest vil de gamle batteriene kunne brukes til andre ting som å lagre solstrøm.

Paarup Michelsen tror dessuten at atskillig færre av oss vil være opptatt av å eie sin egen bil om ti år.

– Mange vil nok da kjøpe seg tilgang til bil, sier han.

En hybrid her og der

Thorstein Ingebrigtesen har ikke bare vært opptatt av kroner og ører når han har kjøpt bil.

– Jeg er helt enig i at vi må gjøre det vi kan for klimaet. Derfor har jeg kjøpt hybridbil både her og i Spania hvor jeg har et hus. Det interessante er at i Spania hører vi ikke snakk om elbiler eller hvilket drivstoff det kjøres på. Der går det på diesel. Når vi vet hvor mange flere de er enn oss her i Norge, kan man komme i tvil om hvor mye det monner det vi bestreber oss på her hjemme, sier Ingebrigtsen.

Få flere saker fra bilredaksjonen: