Hvor mye du tjener kan avgjøre hvordan du kjører, viser denne statistikken.

I seks av ti tilfeller sitter personer med millioninntekt bak rattet når nålen på speedometeret beveger seg over 110 kilometer i timen.

Dette er blant funnene som Sparebank 1 Forsikring (nå Fremtind forsikring) gjorde seg etter å ha gjennomgått kjørestatistikken blant nordmenn i sin kundebase.

Vi har tidligere omtalt statistikken, som er basert på rundt 25.000 bilførere og 130 millioner kjørte kilometer.

– Disse dataene gir valid innsikt, uttalte Rudi den gang.

Om kjørestatistikken

Statistikken er basert på rundt 25.000 bilførere.

Tilsammen har bilførerne kjørt 130 millioner kilometer. Det tilsvarer rundt 2,5 millioner timer bak rattet, og nesten 290 år med sammenhengende kjøring.

Statistikken bygger på sjåførenes kjørescore, som dannes ut ifra hvordan vedkommende akselererer, bremser og håndterer bilen i svinger. Førerne har samme forsikringsprodukt og en brikke i bilen som sender informasjon om kjøringen.

Kjørescoren beregnes med en algoritme som tar hensyn til alvorlighet og risiko ved de ulike hendelsene som registreres. Det kan for eksempel være hard eller brå nedbremsing, aggressiv akselerasjon eller kraftig krengning i svinger.

Slike risikohendelser, samt pen kjøring med flyt, er med på å bestemme den endelige kjørescoren.

Før årsskiftet presenterte Sparebank 1 Forsikring tall som sier noe om nordmenn bak rattet. Nå har de fusjonert med DNB Forsikring, og går under navnet Fremtind forsikring.

De med lavest inntekt er «snillest» på gassen

For å analysere hvorvidt inntekt har noe å si på føreradferden, har forsikringsselskapet satt kjøredata fra personer i deres kundebase i sammenheng med blant annet inntekt og bilstandard.

Datasammenstillingen deres viste at de med lavest inntekt er «snillest» på gassen.

Personer med millioninntekt har derimot dårligere kjørescore på akselerasjon. Det betyr at de tråkker oftere og hardere på gassen sammenlignet med dem som tjener under én million kroner i året.

– De som tjener over én million i året skiller seg klart ut med tanke på høy hastighet, sier Rudi.

Det er grunn til å anta at mange i denne gruppen både har og tar seg råd til en dyr bil med stor motor, mener han.

– I tillegg utnytter de egenskapene bilen har, og de har gjerne økonomi til å håndtere en bot eller to.

Ferske tall for 2018: Så mye koster bilen deg årlig

– Ikke overraskende

Tryg Forsikring er ikke ukjent med at inntekt og kjøreadferd henger sammen.

– Det er ikke overraskende at de som har dårligst råd er mindre harde på gassen. Fartsbøter svir og kan fort komme opp i tusenvis av kroner, sier kommunikasjonsrådgiver Torbjørn Brandeggen.

Han mener det er nærliggende å anta at de med god råd kjøper tryggere og mer sikre biler, og har en høyere terskel for å være råere på gassen fordi de er i stand til å betale fartsboten.

Det er kun to ganger i livet menn kjører penere i trafikken enn kvinner

TRAFIKKADFERD: Torgeir Abusdal i ATL mener det er flere forhold som kan påvirke trafikkadferden. **Foto:** Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL)

– Interessante funn

Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL) mener funnene er interessante.

Men Torgeir Abusdal, administrerende direktør, påpeker at høye hastigheter i trafikken kan skyldes andre forhold enn inntekt.

Her trekker han blant annet frem falsk trygghetsfølelse som følge av bedre biler, og dårligere trafikkopplæring på tiden hvor førerkortet ble utstedt, som mulige forklaringer.

– Siden det er mange variabler som kan ha innvirkning på føreradferden, bør man være varsomme med å kun fokusere på inntekt. Vi kan på bakgrunn av dette ikke trekke holdbare og pålitelige konklusjoner ut fra dette materialet, sier Abusdal.

Andre funn fra kjørestatistikken

Statistikken sier noe om hvor i landet de beste sjåførene befinner seg:

Det er nordlendingene og folk i Hedmark som er flinkest til å kjøre med flyt, mens vestlendingene har den mest aggressive kjørestilen.
I Norges 20 største byer er det Ålesund og Bergen som havner nederst på listen, mens Tromsø troner på toppen av listen med best kjørescore.

Kjørestatistikken viser også at det er store kjønnsforskjeller når det kommer til føreradferd:

Menn tråkker generelt hardere og oftere på gassen enn kvinner. Med unntak av to aldersgrupper. Menn i midten av trettiårene kjører roligere enn kvinner i samme aldersgruppe – det samme gjelder etter fylte 70 år.

I tillegg viser statistikken hvilke bilmerker som har de mest aggressive og roligste sjåførene.

Det er de tyske bilmerkene som kommer dårligst ut og som kjøres mest aggressivt, mens de japanske bilene kjøres penest.

Grombilene forsvinner ut av landet: – Nordmenn er lite skolert i hva som er fine biler.

EN REELL TENDENS: – Gitt at det er mange tusen bilister med i dette materialet, er det sannsynlig at det er reell tendens til at de som er rikest kjører fortest, sier Torkel Bjørnskau i Transportøkonomisk institutt. **Foto:** Svein Erik Dahl

Kan skyldes mange forhold

Torkel Bjørnskau er forskningsleder ved avdeling for sikkerhet og miljø i Transportøkonomisk institutt.

Han mener også at det kan være flere grunner til at de rike kjører raskest.

– Det kan blant annet dreie seg om at de i større grad bor og kjører i områder der fartsgrensen er 110 kilometer i timen. Eller det kan handle om at de, i større grad enn andre, har biler med kraftige motorer. Dette kan gjøre det fristende å kjøre fort.

– Dessuten kan det jo også tenkes at fartsbøter ikke er like avskrekkende for dem, sier Bjørnskau.