I juli 2017 satt Malene Varvik bak rattet på en bil med manuelt gir for aller første gang. Hun var 18 år og hadde nettopp bestått teorien.
– Jeg var sykt nervøs. Jeg var ikke vant til å ha tre pedaler og å måtte huske hva som var clutch, gass og brems, sier 20-åringen.
Kjørelærer Gunn Knutsen var med på hennes første kjøretime med manuelt gir.
– Malene var helt ny, uten erfaring. Det er ikke en ønskesituasjon fordi mengdetrening er viktig, men jeg visste at hun hadde kapasitet til å ta inn mye informasjon på kort tid, forklarer Knutsen, som også er Varviks tante.
Varvik var nødt til å ta flere kjøretimer utover de 13 obligatoriske ettersom hun kun hadde kjørt et fåtall ganger med automatgir og aldri med manuell.
Men etter i underkant av åtte uker, 55 kjøretimer og 41 timer bak rattet, kunne Varvik juble for bestått oppkjøring. Det er det flere i bransjen som ikke roper hurra for.
Skal du ta lappen? Dette er de verste feilene du kan gjøre under oppkjøringen
– Strider mot intensjonen i norsk trafikkopplæring
Intensivkurs for bil har lenge vært diskutert i trafikklærerbransjen. Mange av kjøreskolene som ikke tilbyr det, er kritiske til slik praksis. Det samme er både Statens vegvesen og Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL).
– Så lenge det ikke skjer opplæring som er i strid med trafikkopplæringsforskriften, kan ingen nekte aktører å annonsere og gjennomføre slike kurs, selv om det i grunn strider mot intensjonen i norsk trafikkopplæring, sier Per Ove Sercan Husevik, styreleder i ATL. Han sikter til at det er lagt opp til å bruke tid på opplæringen.
Selv om landsforbundet er kritiske, forstår de også tiltrekningskraften et intensivkurs har.
– Man kan lære seg tekniske og trafikale kjøreferdigheter på kort tid. Men man må bruke tid på å modnes og å lære samhandling og risikoforståelse i trafikken. Det får man ikke på et intensivt kurs, sier administrerende direktør Torgeir Abusdal.
– Stiller krav til intensiv-elevene
Alex Victor Wali er daglig leder ved Driving trafikkskole. De tilbyr intensivkurs ved seks avdelinger og er landets største aktør. Han forteller at det er mange som er interessert i å ta et intensivkurs hos dem, men at ikke alle passer til det.
– Vi stiller krav til eleven om at vedkommende må ha bestått teoriprøven og øvelseskjørt minimum 2000 kilometer hjemme. Så dette her strider ikke mot intensjonen i norsk trafikkopplæring.
– ATL mener elevene ikke har tid til å modnes på et intensivkurs. Hva tenker du om det?
– Elevene modnes på de 2000 kilometerne de har kjørt hjemme før de kommer til oss, sier han.
– Hvordan dokumenterer dere det?
– De fleste forsikringsselskap har apper som kjøring blir registrert på. Vi ser også fort på kjørestil om elev har kjørt mye eller ikke, sier kjørelærer Knutsen.
Men det finnes også unntak der de lar elever som ikke har kjørt så mye, ta intensivkurs, påpeker trafikkskolen.
May-Britt Tollan eier Tollans trafikkskole. De tilbyr intensivkurs som går over én uke i Drammen og Trondheim, og stiller også krav til at intensiv-elevene har kjørt mye og har kontroll på det kjøretekniske. Før de begynner på intensivkurset, forbereder hun dem også på at de kanskje må avbryte om vedkommende ikke oppnår målet som er satt, eller ikke havner på et tilfredsstillende nivå.
Thea Bergum Grinde (19) tar lappen for kun automatgir. Det kan være fremtiden.
– Har aldri godkjent intensivkurs
Det finnes ulike former for intensivkurs i Norge. Noen tilbyr skreddersydde kurs over to uker, mens andre markedsfører at de tilpasser opplæringen til den enkelte elev.
– Er alle former for intensivkurs problematiske?
– Argumentasjonen hos noen som driver med dette, vil ofte være at de tilpasser opplæringen og at kandidatene som gjennomfører et slikt intensivkurs, har gode forutsetninger. Jeg kan ikke si at det er hundre prosent feil. Generelt er vi motstandere av intensivkurs, men i noen enkelttilfeller vil det kanskje være greit, sier Abusdal.
Også Statens vegvesen, som blant annet fører tilsyn med landets trafikkskoler, gir uttrykk for skepsis.
– Trafikkskolene som tilbyr intensivkurs, har godkjenning for å drive føreropplæring, men det er skolene selv som organiserer undervisningen innenfor fastsatte rammer, sier Per Gunnar Veltun ved Trafikkopplæringskontoret hos Veivesenet og legger til:
– Vi har aldri godkjent intensivkurs spesielt, men kan heller ikke si at de uten videre, alltid, vil være i strid med det fastsatte regelverket.
Den ferske oversikten avslører enorme forskjeller. Sjekk hvilke fylker som gjør det dårligst på førerprøven.
– Skaper mer utrygge sjåfører
I 2005 ble trafikkopplæringen i Norge endret. Husevik i ATL mener endringen har en sammenheng med nedgangen i ulykker blant unge sjåfører.
– Fra 1995 til 2005 hadde vi en helt annen opplæringsmodell, som på mange måter initierte intensivkurs. Det ga en mye høyere ulykkesrate.
– Mener du at intensivkurs skaper utrygge sjåfører?
– Elever ved intensivkurs har ikke samme erfaringsgrunnlag som elever med lang og grundig opplæring, og derfor mener jeg at intensivkurs i større grad skaper mer utrygge sjåfører, sier Husevik.
Tollan ved Tollans trafikkskole er uenig i at intensivkurs skaper mer utrygge sjåfører.
– Jeg kan på en måte forstå at ATL er kritiske til intensivkurs hvis det kun handler om å tjene penger for enkelte kjøreskoler, men de kan ikke skjære alle over én kam. Jeg lurer på om de kan finne frem statistikk som viser hvor mye mer utsatt intensiv-elevene er, når de dømmer det på den måten. Jeg har selv hatt flere elever som har ringt og sagt at de har klart seg fint lenge etterpå, så jeg har ikke erfart at de er mer utsatt enn andre elever.
Varvik har snart hatt lappen i to år og sier hun ikke kjenner seg igjen i kritikken fra bransjen.
– Man lærer det samme på et intensivkurs og man plikter å ta like mange kjøre- og teoritimer som man ellers ville gjort. For min del har ikke intensivkurset gjort meg til en mindre trygg sjåfør, mener hun.