Dette innlegget er et brev sendt til flere nøkkelpersoner i kommunen, samt media. Brevet er undertegnet av Kjersti Hanssen og Sjur Kvammen, samt tre andre foreldre som har barn med dysleksi. Steinkjer24 kjenner identiteten til samtlige.

____________________

Vi skriver til dere for å informere om hvilke rettigheter dyslektikere har når det gjelder nasjonale prøver, og om hvor viktig det er å både avdekke lese- og skrivevansker og sette inn gode tiltak, for individet og samfunnet.

Nå har det blitt lov med tilrettelegging for elever med lese- og skrivevansker på nasjonale prøver i lesing og engelsk.

Det er allerede tillatt å få tekstoppgaver opplest ved nasjonal prøve i regning, men denne tilretteleggingen ble det ikke informert om/ikke gjennomført på Steinkjer ungdomsskole høsten 2021. Heller ikke på Steinkjer barneskole ble det gjennomført tilrettelegging ved øving på nasjonal prøve i regning i 7.kl da våre barn gikk der. Hvordan det har vært på resten av skolene vet vi ikke.

Når det viser seg at det har vært lov med tilrettelegging ved nasjonal prøve i regning, og det ikke blir brukt, undrer vi på om alle lærere og skoler vet hvilke retningslinjer som gjelder.

Vi ber derfor om at dere informerer skoleledelsen på de ulike skolene om hvilke rettigheter de med lese- og skrivevansker har slik at det blir lik praksis. Dette vil bety svært mye for den enkelte elev og, ikke minst, bidra til at snittet på Steinkjer kommune sine resultater i økt grad vil reflektere faktisk kompetanse.

Et eksempel: en elev fikk tilbakemelding om at eleven presterte på karakternivå 2 på nasjonal prøve i regning (uten tilrettelegging). Karakteren i matematikk etter første semester ble 5 (etter prøve som ble tilrettelagt, og innsats i timer). Tilrettelegging på nasjonale prøver hadde for denne betydd mer mestring, og betydelig mye mindre frustrasjon.

En annen ting vi vil be Steinkjer kommune om, er å vurdere at kommunen sine skoler skal bli dysleksivennlige skoler.

«Dysleksivennlig skole» er en betegnelse skoler kan få fra Dysleksi Norge. Det er ti kriterier som skolene vil bli vurdert etter når de søker om å bli en dysleksivennlig skole. Disse punktene vil ikke gagne bare elever med dysleksi, men også alle andre elever gjennom at man jobber systematisk for at ingen elever skal falle av. Kriteriene finnes her.

Ifølge Dysleksi Norge har 5–10 prosent dysleksi, og så mange som 20 prosent har generelle lesevansker. Dette betyr at det er ganske mange elever som daglig kjenner på hvordan sin lese- og skrivevanske påvirker skolehverdagen, også i Steinkjer. Når det også er bred enighet om at hvordan individet mestrer lesing henger sammen med individets selvoppfatning og psykiske helse, understreker dette viktigheten av at skolen møter elever som sliter med lesing på en god måte.

Å ha det bra sammen med lærer og medelever er dessverre ikke nok. Det er viktig med gode rutiner for å fange opp elever som sliter, og sette inn tiltak som virker. Gjennom å bli en dysleksivennlig skole får man på plass et sikkerhetsnett for at dette gjennomføres.

Av egen erfaring kan vi si at SOL-systemet, som Steinkjer kommune bruker for å kartlegge leseferdigheter, ikke alltid fungerer for å fange opp de som har en dysleksidiagnose. Mange elever er også flinke i å kamuflere sin dysleksi, noe som kan gjøre den vanskelig å oppdage om man ikke har gode rutiner for å avdekke lese- og skrivevansker.

En «vent og se holdning» som kan påtreffes i skoleverket bidrar også til at man ikke får den hjelpen man trenger, eller enda verre; får feil hjelp som forverrer leselysten.

Så kan man tenke at dersom man får på plass en diagnose på lese- og skrivevansker så ordner alt seg? Der er svaret nei. Det kan være ekstra ressurser knyttet til en dysleksidiagnose (enkelte timer i uka), men absolutt ikke alltid. Lærernes kjennskap til hvordan man tilrettelegger for elever med dysleksi gjennom ordinær undervisning blir derfor svært viktig.

Vår erfaring tilsier også at kunnskapen skolen har om hvordan støtteprogrammene fungerer er dårlig. Elever med dysleksi, som selv trenger bistand i støtteprogram, har blitt spurt om å bistå de som skal være ressurspersoner i klassen, om å få program til å fungere for andre elver. Kjennskap til de ulike digitale støtteprogrammene kan derfor forbedres vesentlig. Dysleksi Norge og Lingit har både podkaster og kurs, lett tilgjengelig.

Desto tidligere lese- og skrivevansker blir oppdaget, desto mer effekt har de ulike tiltakene og tilretteleggingen man setter inn. Ifølge Statped bør dysleksi normalt oppdages i løpet av første klasse. Tidsvinduet for å sette inn tiltak som har god effekt, lukkes tidlig på barneskolen. Dette betyr at det er systemsvikt og kunnskapsmangel når diagnosen settes etter 2.–3. klasse.

Enkelte får både diagnose, og riktig hjelp, svært sent. Våre barn fikk påvist dysleksi tidligst i 4. kl. og to så sent som i 7.kl. Og tre av fire ble testet etter påtrykk fra foreldre. Det hadde vært interessant å se statistikk på når dysleksidiagnosen settes på elever i Steinkjer. Med tanke på at PPT har blitt kuttet med over to stillinger de siste årene lurer vi på om ikke kommunen ser at slike tiltak påvirker «tidlig innsats», som alle fagpersoner er enige om er viktig?

Vår erfaring er at både det å få utredet lese- og skrivevansker, og få tilrettelegging som bidrar til økt mestring, blir veldig tilfeldighetsstyrt (selv med diagnose fra PPT). Begge deler ser ut til å være svært avhengig av hvilke initiativ man tar som foreldre, og hvilke lærere man treffer på. Dette blir et sårbart system som fort rammer de aller mest sårbare elevene.

Ved å bli en dysleksivennlig skole sikrer man at man har fokus på at alle elevene skal oppleve mestring i størst mulig grad.

Elever som blir oppdaget sent i sitt utdanningsløp har ofte en tung bagasje full av dårlige opplevelser knyttet til manglende mestringsfølelse i skolen. Det å kjenne på at man ligger etter når man skal lære å lese må oppleves svært vanskelig, og når man må lese (mye) for å lære, kan vi tenke oss at det i alle fall ikke føles noe bedre!

Store kunnskapshull vil også gjøre det vanskelig for å fullføre videregående utdanning. Når man også vet at 50 prosent av de som står utenfor arbeidslivet har lesevansker er det viktig å se på hvordan man kan bidra til at denne gruppen kan fullføre utdanningsløp, også i et samfunnsperspektiv.

Det at Steinkjer kommune har over 20 prosent som i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet har heldigvis fått alarmklokkene til å ringe i kommunen. Praksisplasser hos bedrifter og lignende er bra, men riktig medisin er tidlig innsats, ikke plaster på et blødende sår. Her kan målrettet arbeid på å avdekke lese- og skrivevansker, og iverksette riktige tiltak, spille en viktig rolle.

Lisbeth Iglum Rønhovde skriver godt i utdanninsnytt.no 30. januar 2022 om bekymringsfullt skolefravær; «min erfaring er at så sent som i 2019 henvises mange ungdomsskoleelever til barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) med spørsmål om angst og depresjon, mens det viser seg at de har gått både åtte og ni år i grunnskolen med uoppdaget(!) dysleksi/ dyskalkuli, språkvansker og/ eller ADHD.

Mange steder er ikke PPT koblet inn i saken, ofte med begrunnelsen at eleven ikke har fagvansker». Sett opp mot kutt Steinkjer kommune til stadig gjør for de yngste/ sårbare spør vi oss om dette kanskje kan kobles til statistikken vi har på utenforskap?

I Trøndelag er det kun noen skoler i Stjørdal, Levanger, Namsos, Orkdal og Lierne som er dysleksivennlige. Her tenker vi at Steinkjer som administrasjonssted for Trøndelag fylkeskommune bør være såpass fremoverlent at man ser hvilke strukturelle grep som kan bidra til at Trøndelag blir mer «åpen, lys og glad».

Vi tror at det å få alle skolene i Steinkjer kommune til å bli dysleksivennlige kan være med på å gi alle elever i Steinkjer kommune bedre muligheter til å finne økt mestring i skolehverdagen, men på grunn av allerede høy arbeidsbelastning må dette være en prioritering, fra både politisk ledelse, administrasjon og skoleledelse. Skole må både få mulighet og bli gitt en forventning om at de skal sette av tid og ressurser.

Skulle det dukke opp spørsmål knyttet til temaet er vi mer en villige til å dele våre erfaringer, og vi ber om skriftlig svar fra kommunen på vår henvendelse.