DEBATT: Er Framtidsfredag en dundrende suksess allerede år 2, som ordføreren uttrykker? Eller er Steinkjerleksikonets beskrivelse, en vellykket samrøre, nærmere sannheten?
Svaret er sannsynligvis avhengig av hvilke måleparameter man bruker. Jeg vet ikke hvilke parameter ordføreren og likesinnede bruker for å sannsynliggjøre suksessen, men nasjonal oppmerksomhet kan ikke være et av dem, da omtale i nasjonale media er lik null. Fra lokale media får, vi som ikke var der, vite at det var trangt om plassen, at vi trenger mer vindkraft og at Northug ikke er i Speedoform. Hva er det Framtidsfredag vil at den skal måles på? Har den noen misjon ut over formålet som beskrevet i Brønnøysundregistrene – «å selge varer og tjenester ...»?
Framtidsfredag har fra dag 1 gått høgt ut og brukt Arendalsuka som referanse. Men ser en på Arendalsukas er den svært tydelig på hvorfor og i hvilken tradisjon den arrangeres. Den er en del av Democracy festivals. Et nettverk av festivaler i de nordiske og baltiske landene med et uttalt mål om å bidra til «å styrke kraften i vårt levende demokrati». Et viktig prinsipp er derfor at den er åpen for alle og gratis. I Framtidsfredag er det deltakeravgift og begrenset tilgang. I Arendalsuka samles meningsmotstandere. I Framtidsfredag blir de holdt «på gangen». I Arendalsuka var det 150.000 deltakere/publikum. I Framtidsfredag var det 1850 delegater (en utsendt representant), som administrerende direktør konsekvent omtaler deltakerne som. I Framtidsfredag er all kunnskap forbeholdt deltagerne. I Arendalsuka er all kunnskap tilgjengelig og mye blir i tillegg streamet.
Det eneste jeg kunne finne av tilgjengelig materiale fra Framtidsfredag var et firma som hadde gjort sitt innlegg tilgjengelig på nettet. Og er dette representativt for deler av innholdet på Framtidsfredag, er jeg skeptisk. Her var det 42 minutter produktreklame og 3 minutter kunnskap.
Er det mulig å finne andre inspirasjoner/misjoner med Framtidsfredag? På Linkedin, et profesjonelt nettverk skapt for å øke fagfolks produktivitet og suksess, har flere delt sin begeistring for Framtidsfredag. Her finner en også tanker om Framtidsfredags opprinnelse. «Hva om vi lager en festivalkonferanse ala «South by southwest» her på Steinkjer? ... Med et så bra opplegg at alle som ikke melder seg på sitter igjen med total FoMO?»
Det første først. SXSW har utviklet seg mye siden starten i 1986 men fastholder sin styrende misjon: «et verktøy for hjelpe kreative mennesker til å utvikle sine karrierer, samt å skape en møteplass der folk fra hele verden kan møtes, lære og dele ideer». I Framtidsfredag er programmet så stramt at dialogen/kreativiteten ekskluderes og du per definisjon er nødt til å glipp av noe. Noe som bringer oss til den andre opprinnelige målsettingen – skape total FoMO.
Da han tok debatten, smalt det tilbake: – Et helt kommentarfelt med dritt
Fear of Missing Out - en angst for å ha gått glipp av noe, som igjen medfører en rekke negative psykologiske og atferdsmessige symptomer. Blant annet en mer eller mindre konstant følelse av å måtte være opptatt av de riktige tingene, være på de riktige arenaene og omgås de riktige menneskene for ikke å gå glipp av noe viktig. Stresset øker antagelig også når de «riktige» arenaene har tilgjengelighetsbegrensninger som antall og kostnad.
Tilbakemeldinger tyder på at Framtidsfredag har lykkes best med denne FoMO-målsettingen, da de fleste i SOME rapporterer at de opplever å ha gått glipp av noe de gjerne skulle deltatt på. Og en trang til å kjøpe adgang tidlig.
Skjønner godt at FoMO er ønskelig for enhver arrangør, men hva gjør det med oss som innbyggere? Hvordan reagerer vi når for eksempel Steinkjerfestivalen tilbyr «Tidligføggelpass» før en i det hele tatt ved noe om artistene eller været?
En som tydeligst har hauset opp betydningen av Framtidsfredag er sjefsredaktøren i Trønder-Avisa. Som i en lederartikkel hevder, før forsøk 2, at betydningen Framtidsfredagen har for byen og regionen kan knapt overvurderes. Men samtidig unngår å nevne at Trønder-Avisa er sponsor og at hen selv har en rolle i arrangementet.
Så spørsmålet gjenstår, er Framtidsfredag en dundrende suksess? Eventuelt på hvilke parametere? Eller er det en uheldig sammenblanding (samrøre) uten noen annen misjon enn FoMO?
Og hvis total FoMo er målsettingen er det noe sponsorene, NTE, Sparebank1, Trønder-Avisa, Nord Universitet, Steinkjer kommune, Trøndelag Fylkeskommune og Steinkjerfestivalen vil assosieres med?
Bjørge etter festivalhelga: – Jeg gikk på ei sky gjennom hele festivalen