Kjære alle sammen – gledelig Pride!
Det gjør meg veldig glad å se så mange fargerike og fine mennesker samlet på denne dagen. Dere er en manifestasjon av nettopp det ønsket som vi som arrangerer dette har, om at Steinkjer skal være raus og inkluderende – eller åpen, lys og glad om du vil.
Vi er mange i dette lokalsamfunnet, men samtidig er vi ikke flere enn at det kan være lett å skille seg ut innimellom. Og da må vi sørge for at det å skille seg ut ikke er det samme som å bli utskilt, for mennesker trenger å føle at de er en del av fellesskapet, og at de er aksepterte for den de er. Mangfold handler om alt som gjør at vi mennesker er ulike. Noen av disse ulikhetene aksepterer vi jo uten å tenke over det; som f.eks. at du stemmer på et annet parti enn naboen din, at en på jobben din sitter i rullestol, at du har valgt et annet yrke enn foreldrene dine og at vi er både unge og gamle. Selv liker jeg å dra på raveparty, mens min gode kollega foretrekker DDE. Men så er det visst noen forskjeller som for noen er så mye vanskeligere å akseptere. Men har det ikke da et lite preg av narsissisme over seg, å tenke at den personen som er ulik deg, egentlig har noe som helst meg DEG å gjøre?
Den amerikanske poeten Edward Cummings sa at «Det krever mot å vokse opp å bli den du egentlig er». Så når noen viser et slikt mot, så kan ikke vi andre la oss styre av feighet og skygge banen, bare fordi noe er litt uvant for oss. De fleste religioner har sin variant av det som kalles Den gylne regel: Gjør mot andre slik du vil at de skal gjøre mot deg. Så enkelt. Men av og til likevel så vanskelig for noen.
Ordet Pride betyr stolthet, men i år er det litt for mange som har forsøkt å trykke den stoltheten ned i søla, både med hatkommentarer og handlinger. Hva er det egentlig som er så provoserende? Hva er det som er så nytt og skremmende? Jeg skal innrømme at jeg sliter litt med å forstå det.
Da jeg vokste opp på 80- og 90-tallet, runget latteren i mang ei tv-stue. Ei gruppe som kalte seg for Great Garlic Girls sto for det som de fleste anså som topp underholdning. De mimet og danset til sanger. De hadde flotte kjoler disse girls’a. Bare at de var menn, da. Den gangen var det bare menn som tullet litt med å kle seg i dameklær, men nå som begrepet drag er tatt i bruk, er det visst plutselig blitt til noe unaturlig og ufyselig i enkelte sine øyne, selv om konseptet er akkurat det samme som før.
Og homofili? Vi må faktisk så langt bakover i tid at vi passerer bronsealderen, altså over 5000 år siden, for å finne noen av de første tegnene på homoseksualitet. Ikke akkurat noe nymotens greier, altså.
Og i dyreverdenen, det mest naturlige som finnes, er det minst 1500 arter som praktiserer sex med likekjønnede. Ei løve blir jo ofte brukt som et symbol på en tøff, maskulin og heterofil alfahann, men visste du at hannløver har sex med hverandre for å knytte nære bånd og sikre lojalitet?
Dette skal være en festdag. Jeg har lyst til å være positiv. Jeg har lyst til å være diplomatisk, men jeg er også ganske forbanna. For hvem er du, som på bakgrunn av måten DU lever DITT liv på, tror du har funnet en standard, eller en slags normal, som gir DEG rett til å diktere hvordan alle andre mennesker i et komplekst samfunn skal leve SITT liv? Hvem er du som sender trusler i retning barneskoler og barnearrangement? Hvem er du som trigges så jævlig av et flagg, at du er nødt til å herje vilt i kommentarfeltene, og såre mennesker som allerede har blitt tråkket på? For all del; man har lov til å mene hva man vil, for dette landet har heldigvis ytringsfrihet, eller ytringsplikt som noen dessverre tror det er. Så liker du kanskje ikke Pride da, men det å være totalt respektløs og stygg mot mennesker fordi de er annerledes enn deg, er faen meg ikke noe alternativ. Du må gjerne insistere på å være en usolidarisk kødd, men vet du hva? Da skal jammen jeg gjøre det jeg kan for at du, med den bedritne holdningen din, skal få kjenne på at DU er i et solid mindretall i dette samfunnet.
Steinkjer føltes som et skikkelig drittsted hvor min familie tilfeldigvis kommer fra
Og kanskje det dummeste av alt oppi dette; konflikten er jo i mange tilfeller ikke en gang reell. For du har kanskje ikke noen skeive i familien, på arbeidsplassen eller i vennegjengen din? Det går kanskje ikke noen parade forbi huset ditt? Og du kan kanskje til og med bevege deg over relativt store områder uten å se et eneste regnbueflagg? Men.. du velger kanskje aktivt å oppsøke sosiale medier? Og som den hel-ironiske prikken over i’en, velger du kanskje å gi innlegg som omhandler Pride en sint smiley, kommentere at «Nå har det jammen gått for langt!», og dermed sørge for at algoritmen gjør deg tjenesten med å servere deg enda flere Pride-saker neste gang du logger inn. Smart.
Jeg har blitt spurt om hvorfor jeg går i paraden. «Du er da ikke skeiv!?» Men så går jeg heller ikke for meg selv. Jeg går for alle som trenger at noen går for dem, eller med dem. For som Arnulf Øverland sa: «Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv!» Så derfor går jeg for alle som har følt seg usikker, utrygge og alene, og som har trodd at de ikke har en naturlig tilhørighet i fellesskapet. Jeg går sånn at hvis den dagen kommer, skal jeg kunne se barna og barnebarna og elvene mine i øynene og si, at den kampen tok jeg for deg, sånn at den DU er, den skal du bare være, fullt og helt, med vissheten om at du er akseptert.
Helt ærlig, så drømmer jeg om at dagen kommer, da vi ikke har behov for Pride. I alle fall ikke som en dag da vi år etter år må stå her og snakke om at vi ikke er i mål, men da heller som en ren festdag, der vi kan feire at vi faktisk greier å leve sammen i et mangfoldig samfunn der alle føler seg velkommen inn i fellesskapet.
Jeg synes egentlig ikke det burde finnes noe skap som noen må komme ut av, og jeg er heller ikke kjempeglad i begrepet «skeiv», spesielt ikke når man tenker på at det motsatte av noe skeivt, er noe som er rett.
Så, kan vi ikke bare ha troen på mennesket. Troen på at mennesker lever livene sine på den måten det passer DEM best. For hva har det egentlig å si hva andre gjør, så lenge det gjør dem lykkelige?
Så kan vi alle bare være litt rause? Akseptere. Inkludere. Rett og slett bare være et medmenneske av den gode sorten. Det kan da ikke være så vanskelig? Jeg synes egentlig ikke dette skal være valgfritt heller. Jeg synes det er din fordømte plikt som medborger. Og dette TROR jeg ikke er viktig, jeg VET at det er viktig, når bare det å bære et regnbuefarget armbånd, lokker frem et forsiktig smil fra noen som famler litt. Og nå er jeg optimistisk nok til å tro at vi også nå i dag bidrar til at verden blir et bittelitt bedre sted ved å gi litt varme til de som føler at de står i kulda. For spør du meg, så er det jammen mye her i verden som er verre enn litt god, gammeldags medmenneskelighet.