Når den japanske forfatteren Haruki Murakami løper maraton, har han et mantra han gjentar for seg selv: «Smerte er uunngåelig. Lidelse er valgfritt.» Dette er noe dagens småbarnsforeldre burde legge seg på minnet. Flere dyrker lidelsen. Det er knapt grenser for hvilke prøvelser de stilles overfor. Og ikke minst hvilke krav og ønsker de de kommer med. Gratis, varm mat i barnehagene. En ekstra ferieuke. Lengre foreldrepermisjon. Og nå sist, Ellen Loxley-Slåttsveens debattinnlegg i Adresseavisen den 11 mai, der hun mener at gravide bør få en time lønnet permisjon. Hver dag.
Ja til innføring av en time «gravid-fri»
Det hender jeg tenker at småbarnsforeldre er mer kravstore enn en litt for varm og litt for sulten tre-åring på 17 mai. Kravene får Veruca Salt i «Charlie og sjokoladefabrikken» til å framstå som en harmonisk, fornøyd unge. Det er en urimelig forventning om at staten og skattebetalerne skal ordne opp i alt, og ta regningen. Sannheten er at småbarnsforeldre aldri har hatt bedre permisjonsordninger. Barnehageprisene er på et langt lavere nivå nå, sett i forhold til lønn, enn de var tidligere. På 70-tallet, da mange familier hadde to yrkesaktive foreldre, lå fødselspermisjonen på mellom 10 og 12 uker. Butikkene stengte klokken 17. Man måtte fysisk i banken for å betale regninger. Vi vil selvsagt ikke tilbake dit, men et lite perspektiv kan være godt å ha med seg på veien. Et annet forhold er at mange i dag har en langt større fleksibilitet enn tidligere, men dette nevnes aldri. Det gjelder ikke alle, men svært mange som har det vi kan kalle kontorjobber har post-korona muligheter til å ha hjemmekontor, med de godene det innebærer i forhold til at hverdagen blir mindre slitsom. Mange småbarnsforeldre klager på tidsklemma. Men gjør noe med det, selv, da. Ungene behøver ikke være med på alt, og det må da være mulig å droppe en Cava-kveld med jentegjengen, eller trappe ned på treningsregimet, man er ikke nødt til å sykle Trondheim-Oslo eller løpe maraton. Vær takknemlig for de særdeles gode velferdsordningene staten gir dere, og ta litt grep om eget liv. Alle kravene småbarnsforeldre framsetter har en kostnad som må tas av skattebetalerne. Det blir ikke mye grønt skifte om småbarnsforeldre skulle bestemme, da er det bare å åpne alle oljekraner i uoverskuelig framtid. Og det er en rekke forhold i vårt samfunn som burde prioriteres, eksempelvis tannhelse, framfor enda flere goder til småbarnsforeldre. Nei, trekk pusten og vær fornøyd med at dere har det bedre enn alle generasjoner av foreldre før dere.