Når man skal vurdere å endre skolestruktur bør kvalitet være med som en del av beslutningsgrunnlaget. Dessverre er begrepet kvalitet helt fraværende i omstillings- og sparereformen Steinkjer 2025. Man kunne brukt resultatene fra elevundersøkelsen og nasjonale prøver til å vise og diskutere kvaliteten i skolen. Steinkjer har noen store skoler med gode resultater og noen små med gode resultater. Det er rart at dette ikke er diskutert. Hvis det ikke er størrelsen som gir variasjonen i resultatene, må det være noe annet. Vi må finne ut hva det er. Vi må bruke kunnskap til å skape den beste skolen for elevene.

Hvert år behandler hovedutvalg og kommunestyre kvalitetsmelding for skolen. Dette er et svært viktig dokument som dessverre ikke får den oppmerksomhet den fortjener. Det er alt for stor variasjon i læringsresultater mellom skolene i Steinkjer. Enkelte skoler skårer høyt sammenliknet med landsgjennomsnittet, men resultatene samlet går nedover, både på nasjonale prøver og avgangskarakterer, ifølge rapporten. Resultatene på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk går nedover i alle fag i 5. og 8. trinn i Steinkjer.

Nasjonale prøver for 8. trinn for 2020 viste at 8. trinn i Steinkjer leser dårligere enn snittet i Trøndelag. Differansen tilsvarer like mye læring som ett helt skoleår! «37 prosent av elevene ligger på mestringsnivå 1 og 2. Et nivå der vi er bekymret for at de ikke vil klare å fullføre ungdomsskolen - fordi de ikke har de nødvendige ferdigheter (Kilde: Kvalitetsmelding for 2020)». I engelsk var forskjellen mellom våre 8. klasseelever og Trøndelag nesten to hele skoleår med læring!

Det betyr at en elev på en skole i Steinkjer ikke kan forvente å lære like mye som en elev på en annen skole i kommunen. Elevene kan tvert imot forvente å lære mindre enn i andre trønderske kommuner. I Steinkjer blir resultatene dårligere, mens nasjonalt blir de bedre. Dette er kritisk, både for elevene og for Steinkjersamfunnet!

Skolenes årlige tiltaksplaner varierer veldig. Det har ikke vært noen felles mal for planen. Noen planer er utmerkede, mens mange er for lite forpliktende, for lite konkrete og uten mål. Det er skoleeiers ansvar å snu dette.

Høyre foreslår hvert år opp at kommunen må jobbe mer systematisk for å finne ut av hvorfor resultatene er så dårlige, og hva som bør gjøres for å bedre læringen. Det er både H, Ap, FrP og Rødt enige om, altså en bred tverrpolitisk samling. Dessverre stemmer flertallet med Senterpartiet imot hver eneste gang. Hvis vi ikke vet hvordan det står til, og hvorfor det går som det går, kan vi ikke fatte gode beslutninger.

Høyre mener Steinkjer skal ha som mål å heve elevenes læringsresultater til nivå med snittet i Norge, eller høyere. Senterpartiet stemmer imot, og kaller det detaljregulering. Hva? Skal vi ikke ha ambisjoner for elevene, lærerne og rektorene i Steinkjer? Hva slags læring skal Steinkjer utruste elevene med slik at de blir rustet for et godt og selvstendig liv?

Vi i Høyre mener skoleeier, nemlig kommunestyret, må vite hvordan tilstanden i skolen er, og at vi må bruke forskningsbasert kunnskap til å gjøre skolen bedre. Høyre vil sette tydelige mål for elevenes læring, bruke resultatene til å forbedre praksis samt drive kompetanseutvikling. Som skoleeier har vi forventninger til skolelederne, og vi etterspør og setter pris på godt systematisk arbeid, fordi vi vet at det gir bedre resultater.

Heldigvis har Høyre, Ap, Frp og Rødt flertall i hovedutvalg for oppvekst og kultur nå. Sammen vedtok vi i fjor at hovedutvalgets mål er at flere elever skal heves fra de laveste mestringsnivåene i 8. trinn i lesing, engelsk og regning. Det langsiktige målet er å komme på nasjonalt nivå. Skolenes utviklings- og tiltaksplan skal følge en felles mal, for å sikre at man jobber med alle viktige punkter. Tiltaksplanen for hver enkelt skole må beskrive hvordan læringsresultater og læringsmiljø er nå, hvilke mål skolen har, og hvordan disse skal nås. Tiltakene må være konkrete og målbare. Vi stiller krav fordi vi bryr oss. Vi ser frem til å jobbe videre med dette når vi snart får årets rapporter til behandling.

Læreren er den viktigste nøkkelen for elevenes læring. Høyre har gjennom åtte år i regjering satset på lærerne gjennom etter- og videreutdanning til over 50.000 lærere. Det betyr mer kompetanse i norske klasserom. Det er innført en lærernorm som sikrer at det ikke blir for mange elever per lærer. Høyre innførte også femårig masterutdanning for lærere, og lærerspesialister i for eksempel begynneropplæring. Alt dette har ført til at historisk mange unge fullfører videregående skole. Karakterene har økt mest for barn med foreldre med lavest utdanning. Flere har lært å lese. Elevene i Steinkjer må få være med på denne positive utviklingen. Da må de få en mer aktiv skoleeier, som bryr seg.

Hva skal vi leve av? Vi skal leve av den kunnskapen de unge får gjennom utdanningen vi tilbyr dem. En god skole forebygger utenforskap, gir fellesskap og demokrati. En god skole sikrer jobb og er viktig for helsa. Skal vi lykkes med å få vekst og utvikling i Steinkjer, med mindre utenforskap, så må vi gjøre skolen enda bedre. Slik at elevene får den kunnskapen de trenger for å bli selvstendige, yrkesaktive, trygge voksne. Slik at bedriftene og offentlig virksomhet får den kompetente arbeidskraften de trenger for å skape verdier, varer og tjenester. Slik at vi har noe å leve av.

___________________

Har du lyst å delta i debatten hos Steinkjer24? Send debattinnlegg til redaksjon@steinkjer24.no.