DEBATT: Rundt tusenårsskiftet hadde KS (Kommunenes Sentralforbund) i Nord-Trøndelag slagordet «Uten fortid – Ingen framtid». Dette slagordet var sikkert utledet av tesen til den franske filosofen Simone Weil. På 1930-tallet kom hun med følgende tese: «Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden».

Da Steinkjer den 01.01.1964 ble storkommune, bykommunen Steinkjer ble slått sammen med seks landkommuner, var det 20 grunnskoler (Folkeskoler) i Steinkjer.

I to av landkommunene var det fem skoler, i en var det fire skoler, i en var det tre skoler, og i kommunene Steinkjer, Stod og Egge var det en skole i hver kommune. I Stod hadde de sentralisert til en skole i 1954 og i Egge til en skole i 1956. Steinkjer hadde alltid hatt en skole.

Jeg har tidligere sagt at det bør være igjen minst en skole i hver av gammelkommunene. Byafossen krets ble i 1964 overført til Fagerheim krets, og ble således, i mitt hode, en del av Ogndal kommune.

Etter at min sønn begynte på Egge Sentralskole i 1975 har jeg hele tiden vært opptatt av at grunnskolen, sammen med barnas foreldre, skal undervise og utvikle skolebarna etter grunnskolelovens bestemmelser. Jeg har tatt «min tørn» i FAU-et (Foreldrerådets Arbeidsutvalg) og SU-et (Samarbeidsutvalget) ved Egge Barneskole. Jeg var også i fire år leder for FUG (Foreldreutvalgte for Grunnskolen – i dag Foreldreutvalget for grunnopplæringen) på landsbasis. Grunnskolene, sammen med foreldrene (heimen), sine muligheter til å gjøre sin oppgave overfor elevene er jeg fremdeles opptatt av, også for kommende generasjoner.

Skolenedleggelser er ikke noe nytt fenomen i Steinkjer. I årene 1964 til 1968 ble seks grendeskoler nedlagt, men i 1975 kom Lø skole til, slik at det i 1999 var 15 grunnskoler i Steinkjer. I 1970 startet også Steinkjer med Ungdomsskoler, en i Steinkjer og en i Egge. Da gikk man over til seks år i grunnskolen og tre år i Ungdomsskolen, men det merkelige var at det bare var i Steinkjer Barneskole og Egge Barneskole det ble innført seks år i grunnskolen og tre år i Ungdomsskolen. På «grendeskolene» ble det første året i Ungdomsskolen gjennomført der, med de utfordringer (vansker) det hadde med å koordinere gjennomføringen av ungdomsskolen når barna ble overført til ungdomsskolen fra og med åttende skoleår.

Da jeg i oktober 1999 ble valgt til ordfører i Steinkjer var det allerede planer om å legge ned Rygg og Lysheim skoler. Det ble vedtatt i 2000 at Lysheim skole ble nedlagt og Rygg skole ble vedtatt lagt ned i 2001. Det var selvfølgelig stor engasjement fra foreldre og besteforeldre mot at nedleggelsen av skolene ble vedtatt i kommunestyret. Jeg fikk også i den tiden to-tre henvendelser fra foreldre som hadde barn i Moen skole om at denne burde legges ned, men den berget da.

Før jul i 2000 fikk jeg besøk av tre elever som gikk siste året på Mære skole, som tidligere hadde gått på Lysheim skole. Jeg var spent på hva de ville fortelle. Stor var overraskelsen da de kom med følgende beskjed: «Hvorfor har dere ikke gjort dette tidligere»! De fortalte at de hadde fått et nytt og bedre skolemiljø, fått nye kamerater og blitt med på nye og morsomme aktiviteter som de virkelig hadde stor glede av. På spørsmål fra meg om dette bare gjaldt de tre, var svaret at de hadde snakket med «alle» de andre fra tidligere Lysheim skole, og alle var enig om dette. Jeg måtte love «at du aldri sier noe om dette til mamma og pappa». Det løftet har jeg holdt, men nå er de tre sikkert over tretti år, og kan selv si det de sa til meg.

Jeg har fulgt med hva skolelederne i grunnskolen i Steinkjer har uttalt om situasjonen for deres muligheter til å følge opp grunnskolelovens intensjoner med de rammevilkår de har. Deres klare råd til kommunepolitikerne er ikke vanskelig å forstå!

Senterpartiet i Steinkjer er nå tydelig på at de ikke vil legge ned noen av grendeskolene. I den forbindelse vil jeg minne partiet på at de har hatt ledelsen i kommune siden 2007. I 2012 og 2013 la kommunestyret, under deres ledelse, ned tre grendeskoler, slik at en slik uttalelse ikke «henger på greip».

For at ingen skal beskylde meg for ikke å følge med, er jeg klar over at Steinkjer Montessori-skole, med både barneskole og ungdomsskole er etablert. Jeg er også klar over at etter kommunesammenslåinga med Verran er det kommet til to nye skoler, Folla skole og Malm skole. Malm er både grunnskole og ungdomsskole.

Jeg berømmer nestleder i Ungdomsrådet i Steinkjer og leder i Steinkjer AUF, Jon Olav Seem Sundvik, som på et kommunestyremøte fortalte kommunepolitikerne at ungdommene, som er fremtiden, er opptatt av elevenes muligheter for læring og utviklingen i en god grunnskole. De var ikke så opptatt av foreldrenes og besteforeldrenes ønsker og oppfatninger om hvor skolen ligger.

Jeg støtter skolelederne i grunnskolen i Steinkjer og ungdommene for deres klare og utvetydige råd. Jeg er enig i Steinkjer Arbeiderparti, og gruppeleder og ordførerkandidat Gunnar Thorsen, om hva de mener er den riktige vei framover, til beste for elevene i grunnskolen i Steinkjer.

Har du lyst å delta i debatten hos Steinkjer24?

Send debattinnlegg til redaksjon@steinkjer24.no.