Helseplattformen bør verken settes i drift ved St. Olavs hospital i sin nåværende form eller skrotes. Den bør testes grundig med helsearbeidere for å få klarhet i om pasientsikkerheten er god nok.

Debatten om Helseplattformen virker nå meget polarisert, enten skrote systemet eller igangsetting i november. Jeg foreslår en tredje vei: Utsett idriftsettingen med noen måneder mens systemet brukertestes med fokus på pasientsikkerheten.

Dag Svanæs Foto: Privat

Vil Helseplattformen utgjøre en trussel mot liv og helse for befolkningen i Midt-Norge dersom systemet settes i drift ved St. Olavs hospital som planlagt i november? 42 leger ved Legevakta i Trondheim mener at systemet utgjør en klar risiko for pasientsikkerheten. Også de som behandler de aller sykeste pasientene er bekymret for pasientsikkerheten: «Vi er svært bekymret for forsvarligheten i pasientbehandlingen hvis Helseplattformen blir innført ved St. Olavs hospital». Ledelsen i Helseplattformen mener derimot at det ikke er grunn til bekymring fordi de fleste problemene som legene beskriver allerede er rettet. Ledelsen skriver videre: «Det er helt vanlig at det blir støy når nye system innføres». Hvem har rett? Legene som har erfaring med IT-systemet, eller de ansvarlige for IT-prosjektet? Det enkle svaret er at det kan vi ikke vite. Kanskje har legene rett og Helseplattformen i sin nåværende form utgjør en trussel mot liv og helse, eller de ansvarlige har rett, og dette er bare normale innkjøringsproblemer.

Dersom man tar advarslene fra helsearbeiderne nok på alvor til å stille spørsmål ved pasientsikkerheten, blir neste spørsmål hvilke konsekvenser dette bør ha for prosjektet Helseplattformen. Bør vi umiddelbart skrote systemet eller bør vi innføre det som planlagt i november og håpe på det beste? Svaret, basert på beste praksis innen utvikling av IT-systemer og fra andre bransjer, er ingen av delene. Systemet bør verken igangsettes eller skrotes, men testes grundig med reelle brukere i realistiske scenarioer for å få svar på de åpne spørsmålene rundt pasientsikkerheten. En rapport fra Helsetilsynet konkluderer med at feil og mangler ved IT-systemet i helsevesenet, blant annet dårlig brukervennlighet, utgjør en trussel mot pasientsikkerheten.

La oss som en illustrasjon sammenligne helsevesenet med en bransje med lang tradisjon for å sette sikkerheten i førersetet, – luftfarten. Rundt 200 helsearbeidere fra St. Olavs hospital gikk nylig i fakkeltog gjennom byens gater i protest mot Helseplattformen. Hva ville ha skjedd dersom rundt 200 piloter hadde gått i fakkeltog gjennom Oslos gater for å stoppe den planlagte bruken av en ny flytype som de hadde førstehånds erfaring med å prøvefly? Ville flyprodusenten og flyselskapet ha gått ut i avisen og forsikret oss om at sikkerheten var ivaretatt og at flyene ville bli satt i drift som planlagt? Hva ville i tilfelle ha skjedd med tilliten til dette flyselskapet og med billettsalget? Hva ville ha skjedd med aksjeprisene til flyselskapet?

Er sammenligningen usaklig? Delvis, og delvis ikke. Det er langt mer dramatisk når et fly styrter enn når en pasient får feil diagnose eller medisin, men de store talls lov gjelder i begge tilfeller: Kaster man terning mange nok ganger blir selv meget lave sannsynligheter til store tall. Dette gjelder både flystyrter og pasienter som dør av feil behandling eller feil medisin.

Hvordan sikrer flyprodusentene flysikkerheten, og hva kan vi lære av det for IT-systemer i helsevesenet? Svaret er sammensatt og mye handler om å ha en sikkerhetskultur der sikkerhet gjennomsyrer alle designvalg på alle nivåer. Ett av grepene som brukes i flyindustrien er brukertesting. Før man godkjenner en ny flytype for drift så er brukergrensesnittet i cockpiten og flyets oppførsel gjennomtestet i simulator med erfarne piloter i realistiske scenarioer. Ofte må man gjøre flere runder med testing og feilretting før man har en løsning med god nok flysikkerhet.

Runde på runde med testing og feilretting er også beste praksis i utviklingen av brukervennlige og sikre IT-systemer. Dette er slik mobiltelefonene og de sosiale mediene vi bruker hver dag er utviklet. Det finnes en internasjonal standard, som også er norsk standard, som beskriver hvordan man gjennomfører brukersentrerte IT-prosjekter med runde på runde med testing og feilretting. Detaljene rundt hvordan dette gjøres er pensum ved de fleste IT-studier i verden.

En sentral ressurs i undervisning og forskning rundt brukersentrert IT-utvikling ved NTNU er UX-laben vår på Gløshaugen. (UX er den etablerte forkortelsen for «User Experience» – brukeropplevelse). I UX-laben lar vi framtidige brukere få teste ut IT-systemer i realistiske scenarioer i kontrollerte omgivelser uten hjelp fra oss. UX-laben har også blitt brukt til å teste pasientjournalsystemer som Helseplattformen. Vi tar opp hva brukerne sier og gjør på video, og registrer øyebevegelsene med avansert øyesporingsutstyr. Resultatene fra testene blir analysert, og er input til de som skal gjøre feilretting og forbedring før neste versjon av programvaren. De fleste store IT-selskaper har flere slike UX-laber der de tester sine produkter grundig på denne måten før de slippes.

Mitt forslag er at de ansvarlige for innføring av Helseplattformen ved St. Olavs hospital følger beste praksis innen utvikling av IT-systemer og sier: «Vi tar bekymringene fra helsearbeiderne på alvor og setter innføringen av Helseplattformen på vent inntil vi har fått testet systemet grundig og kan garantere at pasientsikkerheten er god nok».

Kronikkforfatteren har ledet et forskningsprosjekt ved NTNU som har studert brukermedvirkningsprosessen i Helseplattformen.

Innlegget ble først publisert på Midtnorskdebatt.

______________________

Har du lyst å delta i debatten hos Steinkjer24? Send debattinnlegg til redaksjon@steinkjer24.no.