DEBATT: Som administrator på Facebook-gruppa «Verdig omsorg i Steinkjer», får jeg en god del henvendelser fra pårørende til mennesker som har gått bort , og hvordan de har opplevd pleie og omsorg for sine de siste dagene. De sier også hvordan de har opplevd kommunens mangel på omsorg for dem sjøl.

Med noen unntak opplever pårørende jeg har snakka med omsorgen på sykehjem som veldig god. Sjøl om nesten alle påpeker at de merker at ansatte er alt for få på jobb og at de har alt for liten tid til hver pasient.

Når noen av de nærmeste som er på sykehjem dør, oppleves omsorgen og tilretteleggingen for pårørende som god og ansatte gjør så godt de kan ut fra de ressursene de har.

Så merker man godt at vedtaket om nedlegging av omsorgsplasser har begynt å virke.

Ett eksempel jeg fikk høre for noen dager siden er vel ganske typisk for dette. En pårørende tok kontakt og fortalte om sin opplevelse etter at en av de nærmeste døde på et sykehjem på Steinkjer.

De ble oppringt tidlig på morgenen om at vedkommende var død. Etter enighet med pleiere på sykehjemmet, ble de enige om at de skulle komme dit etter at pasienten var stelt og ordnet.

Der ble de enige med sykeheimen om at de skulle komme å tømme rommet til pasienten dagen etter, for det var mye som måtte ordnes angående begravelse og så videre.

Syv timer etter dødsfallet, mens de var på begravelsesbyrået, ble de oppringt fra sykeheimen, med beskjed om at de hadde blitt pålagt fra tildelingskontoret å tømme rommet for å gjøres klart til neste pasient. Pleierne på sykehjemmet måtte da tømme rommet og de pårørende fikk komme og hente tingene som nå var innelåst på et lager.

Dette er et eksempel på hva knapphet på ressurser og politiske vedtak fører til om man ikke stikker hodet i sanden og tenker seg om minst to ganger når man gjør vedtakene og man må tenke mye lenger fram enn et par politiske perioder. Hva blir konsekvensen på kort og lang sikt av de vedtakene vi gjør?

For jeg mener dette er et politisk ansvar og ikke et ansvar tildelingskontoret må ta alene. De er prisgitt det politikerne bestemmer og må handle ut fra det. Da fører det til sånne eksempler som dette, der verdigheten til pårørende blir helt sett bort fra, og ansatte i tjenesten blir satt i etiske dilemma og lojalitetskonflikt mellom pårørende og arbeidsgiver.

Det er nesten så man etter sånne eksempler, for dette er ikke det eneste, har lyst til å introdusere et nytt slagord. Kald, kynisk og uten empati.

___________

Har du lyst å delta i debatten hos Steinkjer24? Send debattinnlegg til redaksjon@steinkjer24.no.