En god barndom starter med gode foreldre, et godt bomiljø, gode helsetjenester og gode oppvekstvilkår som barnehage og skole samt attraktive samfunn med kultur- idrett og fritidstilbud, der barna bor, samt et system som plukker deg opp om familien faller.

UNICEFS kommuneanalyse 2022

I den nye kommuneanalysen fra Unicef, som ble publisert denne uken, kan du innledningsvis lese at «Likeverdige oppvekstvilkår er en grunnleggende rettighet». Videre står det skrevet at «Et bærende prinsipp i FNs konvensjon om barnets rettigheter (FNs barnekonvensjon) er at alle barn har lik rett til å vokse opp og utvikle seg til sitt fulle potensial».

Litt lenger ned på første side fastslår Unicef at «i praksis betyr det blant annet at alle barn, uavhengig av hvor de bor eller hvem de er, skal sikres likeverdige oppvekstvilkår. Kommunene i Norge har en sentral rolle i mange barns liv som en tjenesteyter innenfor blant annet helse-, skole- og barnevernssektoren. Kommunen følger altså barna fra de er født til de blir myndige og har ansvaret for å levere tjenester som er grunnleggende for oppfyllelse av deres rettigheter etter barnekonvensjonen».

Fra 129. plass til ute av lista

I 2021 havnet Steinkjer kommune på 129 plass av alle de rangerte kommunene (319 totalt), med en poengrangering på 2,73, nest dårligst av alle kommunene på Innherred (Frosta, 89, Levanger 96, Snåsa 106, Verdal 121,) kun slått av Inderøy på 214 plass (2,39 poeng).

I rapporten ble det dessuten spesifikt nevnt at Steinkjer kommune kun overholdt fristen for saksbehandling av innsendte bekymringsmeldinger til barnevernet i 50 prosent av tilfellene.

Jeg ønsket å se om kommunen har tatt grep for å endre plasseringen på lista fra 2021, og åpnet i dag den nye kommuneanalysen fra Unicef. Der ønsket jeg se om politikernes beslutninger og budsjetter med innstramminger som vi foreldre, elever og ansatte i steinkjerskolen daglig kjenner på kroppen, har resultert i høyere plassering på lista. Overraskelsen var derfor stor da Steinkjer kommunes rangering var fraværende. Etter å ha skummet meg gjennom rapporten ser jeg at Steinkjer kommune, på grunn av manglende innrapportering av tall på enkeltvariabler, ikke er gitt noen rangering i 2022 utgaven (Verdal 64, Levanger 183, Snåsa 201, Frosta 88, Inderøy ikke rangert).

Avslørende statistikk

Selv om kommunen ikke er rangert i rapporten, trengte jeg ikke lete lenge for å se hvilken vei pilene peker når det gjelder våre barns oppvekstmiljø. Søkemotoren til Unicef avslører blant annet at kun 57 prosent prosent av nybakte mødre fikk hjemmebesøk av helsesøster innen to uker etter fødsel, noe som er under landsgjennomsnittet på 87,9 prosent.

Der startskuddet for en god oppvekst på landet går, snubler altså kommunen i sine egne føtter ved å ikke klare å gi et så grunnleggende tilbud. Kommunen har ansatte på høyde med landsgjennomsnittet, men har kanskje ikke tatt høyde for at vi er en kommune med enorme avstander som gjør at ting tar tid. Lang tid.

Tallenes tale er også klar når jeg ser etter hvor mye penger Steinkjer kommune bruker på barna våre i skolen. Også der er pila rød og det står sort på hvitt at Steinkjer bruker 23.183 kroner (13 prosent) mindre per barn i skolen enn landsgjennomsnittet. Det kan være litt av forklaringen på fraværet av faste jobber og forutsigbarhet for nyutdannede lærere og assistenter, bunken av kopier som skal utgjøre barnas lærebøker og den økende tettheten av elever i klasserommene slår det meg.

Heldigvis kan kommunen skryte på seg høyere tetthet av ansatte i skole og barnehage med pedagogisk utdanning enn landsgjennomsnittet (11 prosent og 9 prosent høyere), men seriøst, det skulle da bare mangle! Med så mange utdanna lærere bor eller har røtter i kommunen, men som er uten utsikter til en fast jobb å gå til, skulle det vært mulig å få den prosenten opp ytterligere. Dessuten er vi slått av Levanger med 93 prosent og Verdal med 95 prosent og burde egentlig skjemmes litt. Fast jobb gir forutsigbarhet for elevene, skatteinntekter for kommunen og mulighet for å etablere seg og sette barn til verden uten bekymring. Også for de som har en kvart million i studielån, men ikke fast jobb.

Kulturlivet for barn i Steinkjer – fraværende?

Jeg vet at kultur er viktig i Steinkjer, det bygges sågar et enormt kulturhus midt i byen, og i nedleggingstrua grender (hvor det er gjort store investeringer de siste årene), er det yrende kulturliv med barna i sentrum. Derfor sliter jeg med å forstå tallene som kommer opp under overskriften kultur. Her er nemlig alle piler røde. Både på utgifter, investeringer, åpningstider og antall plasser i kulturskolen. Det hadde vært spennende å få se Steinkjer kommunes tall her, siden jeg mistenker at de ikke er rapportert inn.

En fraflyttingskommune

Av og til, eller ganske ofte faktisk, sier jeg høyt til folk jeg kjenner godt, at Steinkjer kommune har glemt at de er en fraflyttingskommune, og derfor handler som om de er en tilflyttingskommune. Med det mener jeg at de glemmer at de må gjøre seg attraktive for oss som allerede bor her gjennom å ivareta og pleie de vitale bygdene, gi oss gode skoler og barnehager, tilby trygge stabile jobber (også i kommunal sektor) og et godt utbygd aktivitetstilbud for barn og ungdom også i bygdene. De må ha legge til rette for folk som ønsker å flytte til, ikke bare flytte fra. De tallene Unicef gir oss for 2021 og 2022 viser oss at det er litt å gå på før vi er der. Allerede fra livets spede begynnelse.

Likt er ikke alltid rettferdig, og rettferdig er aldri likt – men alle skal ha samme muligheter.

Denne kronikken ble først publisert på Trønderdebatt.

___________________

Har du lyst å delta i debatten hos Steinkjer24? Send debattinnlegg til redaksjon@steinkjer24.no.