Da kommunedirektør Bjørn Kalmar Aasland la frem forslaget til neste års budsjett forrige uke, var det tydelig at nå er det alvor.

Steinkjer kommune står i en utfordrende situasjon. Det brukes mer penger enn det som kommer inn.

For å redde situasjonen må sparegrisen knuses. Penger som er spart til det plutselig skal skje noe dramatisk, må nå brukes for å håndtere en varslet utvikling.

For å møte utfordringene på lenger sikt, må det skje kutt i kommunen. Det vil bety at jobber vil forsvinne. Skoler og barnehager kan bli nedlagt. Det blir en kamp for grendene i Steinkjer. Alt i kommunen kan bli berørt.

Dette er spørsmål som vil prege debatten fremover.

Ordene var brutale, men ingen av de folkevalgte ble overrasket.

Pengebruken vil nå være uforsvarlig. De vet det må tas grep.

Det som imidlertid overrasket – og dessuten skremmer – var noe helt annet.

Når kommunens politikere i år skal vedta budsjettet, mangler det et såkalt klimabudsjett i det 120 siders lange dokumentet. Den viktigste utfordringen vi nå står overfor var heller ikke tema da kommunedirektøren presenterte årets budsjett for våre politikere.

Dermed har ikke kommunen på plass det viktigste styringsverktøyet for å redusere utslipp av klimagasser. I en slik plan vedtas det mål og tiltak. Politikere og administrasjon vil da kunne ansvarliggjøres for eventuell manglende oppfølging av dette. Det finnes riktignok en klimaplan fra flere år tilbake, men dette arbeidet må følges tettere og oftere.

Å ha et klimabudsjett er nå helt vanlig i en rekke kommuner. I Trondheim viser eksempelvis klimabudsjettet at valgene politikerne har tatt, ikke er tøffe nok. De sliter med å levere på egne klimamål.

I Steinkjer kommunes budsjett fremgår det at de har hatt som mål å få inn et klimabudsjett, men at «dette ikke har latt seg gjøre».

Her må jeg stoppe litt. Smak på disse ordene: «Det har ikke latt seg gjøre». Som om dette er noe man bare kan utsette til senere, til man ikke får så vondt i viljen.

Akkurat i disse dager møtes verdens ledere i Glasgow. Nye klimamål og løfter er på agendaen. Ifølge eksperter kan den globale oppvarmingen holdes under to grader hvis alle nye klimamål nås. Og om vi når togradersmålet vil likevel omkostningene være katastrofale – klimaendringene vil også ramme Steinkjer hardt. Det er ikke uten grunn at Verdens helseorganisasjon mener at klimaendringene er den største helsetrusselen i det 21. århundre. Det er åpenbart at alle har et ansvar, men i Steinkjer har vi ikke på plass det viktigste verktøyet for å styre oss på rett vei.

Igjen kan jeg bruke ordene «en utfordrende situasjon», «en varslet utvikling» og «nå er det alvor».

Et klimabudsjett ville også kunne vært et dokument hvor våre yngste i fremtiden kunne stilt spørsmål ved hva våre folkevalgte gjorde da de visste alt vi nå vet. I 2021 er ikke problemet at vi fornekter utfordringene, men at vi ikke evner å gjøre nok med det. Det lar seg bare ikke gjøre ...

For er det noe jeg er sikker på, så er det at disse barna vil kunne tilgi at grendeskolen deres ble lagt ned.

Dommen over manglende handlekraft for å håndtere klimaproblemene, er jeg mye mer redd for.

_______________________

Har du lyst å delta i debatten hos Steinkjer24? Send debattinnlegg til redaksjon@steinkjer24.no.