For ett år siden var jeg med på julegudstjeneste på plassen utenfor Vår Frue kirke. Smittevernreglene gjorde at vi bare kunne være 50 inne i kirka – men 200 ute. Da blei det ute! I kulda og måneskinnet ønsket mangeårig prest i Bymisjonen, Dag Aakre, velkommen med å si «Nå feirer vi jul utenfor kirka, vi som er utenfor, -men Gud er også her!». Det var kaldt, men varmt oss imellom. «Marys Boychild» ga oss ei reise til de karibiske øyene – i sju minus. Her møttes jord og himmel ei lita stund.
Vi gledet oss til en pandemifri julefeiring. Det har vi fått, men følelsen av trygghet er blitt skjørere. Det gamle ordtaket om at én ulykke sjelden kommer alene, gjelder fremdeles. Nå føler vi på et annet mørke enn det årets vekslinger skaper hos oss i nord. Utryggheten vokser. På flere vis opplever vi en økende usikkerhet. Skyggene fra alt som truer, blir større. Krigens lidelser og frykten den bærer med seg, har krøpet nærmere inn på oss. Skal hatet og volden få ta overhånd? Vi ber om fred og frihet, for dem som har fått sin tilværelse snudd på hodet, som har mistet hus og hjem, på flukt og rammet av krigens gru.
Også hos oss har mange fått det vanskeligere dette året. Trangere økonomi, andre er redde for arbeidsplassene sine, og hva vil klimaendringene føre til? Alle kjenner vi på trykket fra økende usikkerhet. Vi bor i et fredelig og trygt samfunn, men livet kan være en kamp likevel. For å få endene til å møtes, for å skape en god hverdag for barna, for et verdig liv. Alt dette blir ekstra synlig og merkbart nå. Regjeringen ga Den norske kirke penger for å hjelpe de som har minst, for kirka i Trondheim ga det mulighet til å hjelpe flere. I Østbyen har det de siste årene vokst fram et godt omsorgs-samarbeid mellom menighet og lokalsamfunn med matutdeling og nabolagsmiddager. Da skolen så at mange tynnkledde barn frøs, var menigheten snar med å komme med en gave til å kjøpe varmt tøy. U-kirka er til stede i bydelene med omsorg og nærvær blant ungdom. Ca 5 prosent av innbyggerne i byen vår, store eller små, har i år fått hjelp via aksjonen som Adresseavisen har sammen med Frelsesarmeen, Bymisjonen, menigheter i Den norske kirke og andre gode krefter. Noen har samlet inn mange julegaver til barn også i år. Spontane aksjoner oppstår. Det er godt å se. Det er et håpstegn at så mange vil være medmennesker!
Hva betyr navnet ditt? Noen av oss ble oppkalt etter personer som var viktige i våre foreldres liv, og bærer med oss en fortelling om hvem de var. Kanskje er de forbilder for deg? Før var navn skjebne. Navnet du ble gitt, var med på å forme livet. Slike forestillinger finner vi i Bibelen, at navnet betydde noe særlig. «Immanuel» er ett av navnene som profetene bruker på Jesus. Direkte oversatt fra hebraisk betyr det «Gud med oss».
«Gud med oss». Det som kunne vært en tillitserklæring om at mennesket ikke er alene, har blitt kapret av makt med ulike ansikter. De som har levd en stund, forbinder slagordet med krigsmaktenes ordspill. «Gud med oss» har vært skrevet inn på soldaters utstyr og våpen, som en legitimering av krigen. Egen eller andres gudstro blir brukt som brennstoff i konflikter med helt andre årsaker. Det har skjedd- og det skjer nå. Nå ser vi hvordan «gud med oss»-slagordet enda en gang blir misbrukt av makten og brukt som støtte for aggressive krigsmakter. Den russisk-ortodokse patriark Kirill velsigner våpnene, oppfordrer de troende til å verve seg og sier at den som dør i utførelsen av sine militære plikter, renvasker seg selv for alle sine synder. Hva skal vi tro når en av verdens mektigste kirkeledere løper krigsherrenes ærend?
Immanuel – Gud med oss. La oss se på navnet en gang til, og ta det tilbake! Vi vil ikke inn på veien som knytter Gud til de kreftene som misbruker sitt ansvar og sin makt til urett og ondskap.
Immanuel – Gud med oss, kan også sees fra et annet sted: Nedenfra. Juleevangeliet er et godt budskap som ser verden nedenfra: Fredsfyrsten, Immanuel, valgte ikke makten: han valgte det vanlige, hverdagen, det sårbare. Han kom til de små og vergeløse. Når Gud kommer inn i sin verden kommer han som et lite, sårbart barn. Utsatt, fattig, i en urolig verden. Det er fortellinga om Gud som går inn i sin elskede verden, slik den er. Til sorgen, bekymringene, til de som strever. Gjennom Jesus sitt liv på jorden vever Gud seg én gang til inn i menneskenes historie, inn i menneskenes verden. I kjærlighet til hele sitt skaperverk finner Gud sitt rom i verden.
«Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile» sier den voksne Jesus. Gud er med oss – i vår verden slik den er, i vår fortvilelse og nød, hos oss slik vi er. Vi trenger Kristus som ser verdens nød, og som selv tok steget rett inn i den. Vi er ikke alene i livets vanskeligste tider: Jesus er der sammen med oss. Immanuel – Gud med oss.
Immanuel. Gud er nær oss og sammen med oss, i livet slik det er blitt, for hver enkelt av oss. Håp i mørket. Fred i ufreden. Lys over uroen. Hellig nærvær i ensomheten. Evangelium nedenfra. Himmel på jorda.
Velsignet jul!
Dette innlegget ble først publisert hos Midtnorskdebatt.
__________
Har du lyst å delta i debatten hos Steinkjer24? Send debattinnlegg til redaksjon@steinkjer24.no.