Avmagret, dehydrert, redd og alene til det siste. Han fortjente vel bedre?

Hvor lenge skal de vente? Før de får et verdig liv? Kan de skylde seg selv fordi de er født som katter? Hjemløse? At eier aldri kan spores? At man ikke får straff for et uansvarlig dyrehold? At man ikke kan pålegge kattehold som er ute av kontroll å ID-merke, for det er ikke nedfelt i lovverket? At man fortsatt synes det er greit å gi bort kattunger gratis. At folk henter seg gratis kattunger? At mor føder kattungekull fortløpende fordi man faktisk kan annonsere de for store summer, selv om ikke ormekurbehandlet, vaksinerte eller ID-merket.

For det er jo ikke krav om det der man legger ut annonser!

Basse ble meldt til oss i Dyrebeskyttelsen Norge Nord-Trøndelag tirsdag denne uken. Han som fant Basse dro rett til veterinær og de gav væskebehandling, litt antibiotika og ble forsiktig matet. Basse veide 412 gram. Han fikk transport til oss på hjelpesenteret i Steinkjer noen timer senere og kom deretter i fosterhjem. Han tok i mot litt næring, og så ut til å bli litt bedre.

Neste dag ble det ny tur til veterinær for mer væske under huden. I løpet av ettermiddagen ble han igjen dårligere. Han pustet tungt. Han gråt når han ble løftet opp og ville heller ligge alene i buret. Han greide ikke å holde opp hodet. Basse ble tatt med til veterinær igjen, og det ble i samråd med veterinær besluttet at han skulle få sovne inn. RIP lille venn.

Vi antar at han ble seks uker gammel. Seks lange uker som ender med døden. Avmagret, dehydrert, redd og alene til det siste. Han fortjente vel bedre?

Dette er realiteten til svært mange kattunger i Norge. Dette er livet vi har å tilby de. Født hjemløse, ingen stilles til ansvar. Forskjellen for Basse er at han ikke døde alene under en platting et sted. Dessverre kom hjelpen for sent. Det er søkt etter mor og søsken uten at de er funnet.

Dette er hverdagen for de frivillige i Dyrebeskyttelsen Norge sine 25 lokalavdelinger over hele landet. Ingen gleder seg til sommeren, fordi vi vet det blir slik. Og august bruker å bli enda verre når folk kommer hjem fra ferie og reiser fra hytter. Og det er dyrene det er synd på, ikke oss frivillige. Men, det er et men her. Det blir aldri slutt, det blir bare flere og flere hvert eneste år.

Ingenting er tyngre enn å dra den siste turen for at de skal slippe mer lidelse. Uansett grunn. Vi vet det er til beste for dyret, men poenget er at det trenger ikke være slik. Om det er store vettskremte hannkatter som ikke er håndterbare eller små kattunger hvor kroppen ikke greier mer. Det er like vondt uansett. De store har vært små og vokst opp uten kontakt med mennesker eller hatt svært negative erfaringer med mennesker. Det er vårt ansvar at de har det slik. De kan ikke gjøre noe med egen situasjon. Vi kan det, og vi må det.

Neste steg er lovpålagt ID-merking på katter. Vi må ha på plass dyrevelferdsplaner i kommunene og vi må mulighet til å søke midler for operativt arbeid for hjemløse dyr over statsbudsjettet. Det kan ikke være kalendersalg og salg av brukte møbler som skal være det økonomiske fundamentet for å kunne hjelpe hjemløse dyr. Vi er evig takknemlige for alle grasrotgivere som gir sin andel til dyrene våre. Uten dere får ikke til å hjelpe de.

Støtt vårt arbeid gjennom å kastrere egen katt og ha gode holdninger til dyr. Ta ansvar når du ser noen du tror kan være hjemløs. Vi har alle hjelpeplikt i følge Dyrevelferdsloven.

Om du vurderer å gi en reiseklar katt en ny mulighet så ta kontakt med vår lokalavdeling. Vi trenger også alltid flere frivillige og flere fosterhjem.

I neste stortingsperiode vil igjen tas opp et forslag om lovpålagt ID-merking av katter. Vi forventer at alle representanter møter og at det stemmes for forslaget!