Fastlegeordningen ble innført i 2001 for å sikre nødvendig legehjelp i kommunene. Innbyggerne fikk velge sin faste lege. Pasienter per lege varierte fra 1200 til 2500. For hver pasient fikk legene et økonomisk driftstilskudd fra kommunen. Kommunens utgifter ble dekket av Staten. Undersøkelse og behandling ble betalt av Folketrygden etter tariff. Pasientene betalte i tillegg en egenandel. HELFO organiserte, styrte og kontrollerte ordningen.
Samhandlingsreformen i 2011 økte fastlegenes arbeidsoppgaver betydelig, og skulle kompenseres ved at kommunene skulle tilføres 2600 nye legeårsverk. Dette skjedde ikke. Arbeidsbelastningen på fastlegene fortsatte uten at hverken Stat, kommunene v/KS eller Legeforeningen gjorde noe. Fra 2017 fant flere fastleger at de ikke kunne fortsette, og sluttet. Fra da av har frafallet av fastleger fortsatt og ordningen er nå i ferd med å smuldre opp.
Nesten 1400 ønsker å bytte fastlege, mens antallet ledige plasser minker
Fastlegeordningen har fungert godt for pasientene. Den førte også til bedring av legetjenestene i kommunene, og har vært fordelaktig for kommunene fordi ordningen ikke gav kommunene økonomisk og administrativt ansvar. Unntaket er arbeid med utlysning og tildeling av fastlegehjemler. Fastlegene organiserte og utstyrte sine legekontor, samt ansatte og lønnet eget helse- og kontorpersonell. Legene og de ansattes lønnsinntekter gav kommunene skatteinntekter mens utgiftene var tilnærmet null. Fastlegeordningen har derfor, på alle vis, vært meget fordelaktig for kommunene.
En fastlegeordning i forfall gjør at kommunene må levere de lovpålagte legetjenestene ved å ansette egne leger og nødvendig helse- kontorpersonell for drift av de kommunale legepraksisene. Lønns- og arbeidsvilkår blir i utgangspunktet som for øvrige ansatte. Tilgangen på leger er begrenset, og konkurransen om å få tak i leger vil øke lønnskostnadene. Erfaringene viser at kommunene vil trenge flere fast ansatte leger for å erstatte fastlegene. Økte kostnader og usikkerhet om kommunene er i stand til å yte innbyggerne nødvendige legetjenester er resultatet. Svært mange innbyggere står nå uten fastlege.
Fastlegeordningens forfall har vært kjent for regjeringen og kommunene i lang tid. Regjeringen Solberg kom til makten i 2013 og har vært den nærmeste til å ta tak utfordringene. Lite er gjort og at fastlegeordningen nå forsvinner, er en direkte følge av det.