DEBATT: Når du er til legen, kommer du med spesifikke råd til legen hvordan han/hun skal gjøre jobben sin? Eller til tannlegen, påpeker du at han/hun bør gjøre jobben sin bedre? Sier du til økonomen at han/hun bør finne seg en annen jobb fordi du ikke er enig i hvordan han/hun gjør jobben sin?

Hva med han/hun i kassa på butikken, forteller du at det han/hun gjør er idiotisk og lite gjennomtenkt? Sier du at du ikke vil stå i kø, rett bak akkurat den personen der?

Jeg tror svaret er nei. Hvis jeg hadde listet opp flere tilsvarende spørsmål om andre yrkesgrupper ville svaret fremdeles vært nei, helt til jeg kom til de som jobber i skole.

Alle har gått på skole. Alle vet litt om skole. Alle har en mening om skole, om lærere, rektorer, fagarbeidere, om hva som er best for eget barn. Ja, ingen kjenner barnet ditt bedre enn du gjør. Likevel betyr ikke det at du vet hva som er best og riktig på skolen.

I de siste årene har barnegruppa i norsk skole forandret seg. Vi har flere utfordringer av ulik art, mange utagerende barn, barn som sliter psykisk, barn med konsentrasjonsvansker, barn preget av nedstengningen under koronaepidemien, barn som strever med motivasjonen for å gå på skolen, utrygge barn, barn som heller vil være hjemme for å game, barn som får bestemme det meste hjemme, barn som sliter med søvn, engstelige barn med mere.

Pedagogene og fagarbeiderne i norsk skole har en stor og viktig oppgave hver dag: Sørge for at elevene lærer det de skal faglig og sosialt, spiser maten sin, får trøst, motivasjon, omsorg, hjelp, pleie, støtte, trygghet, venner, konfliktløsning, livsmestring …

Pengesekken er som før: slunken. Skolebyggene er som før.

Skolemateriellet er som før.

Så har vi noen av foreldrene. De som gjerne vil være med på å bestemme. De som vet bedre. De som vet best.

  • Kan dere ikke legge opp undervisninga på en annen måte?

  • Skal dere ikke snart begynne å gjøre jobben deres?

  • Kan dere passe bedre på at mitt barn har tørre sokker og spiser opp maten sin?

  • Du vet at du får lønn for dette?

  • Mitt barn kan ikke sitte sammen med den og den. Flytt barnet mitt.

  • Hva med å diskutere turdagen med oss foreldre først?

  • Vennligst pass på at mitt barn ikke leker med akkurat det barnet.

  • Mitt barn kan ikke være med på tur uten å ha med mobilen sin.

  • Mitt barn lærer ikke engelsk på den måten der.

  • Mitt barn skal ikke være ute når det regner.

  • Mitt barn vil helst finne ut av ting selv, uten at du bestemmer hva det skal gjøre.

  • Mitt barn er vant til å bestemme selv.

  • Jeg vil ha en utfyllende oppdatering om mitt barn hver dag.

  • Jeg stoler ikke på dere.

  • Hvis du hadde hatt kortere ferie hadde du kanskje kunnet jobbet mer.

Hvis du som forelder kjenner deg igjen i dette: Vær så snill å la oss gjøre jobben vår. Vi får mye mindre tid til akkurat ditt barn, og alle de andre barna når vi bruker mye av tida vår på å svare på disse spørsmålene.

Takk!

Forfatteren er anonym av hensyn til elevene. Adresseavisen kjenner vedkommendes identitet.

Innlegget ble først publisert hos Midtnorskdebatt.