Verden har lagt bak seg to år med en helt ekstraordinær situasjon som følge av koronapandemien. Pandemien har påvirket matproduksjonen direkte både nasjonalt og internasjonalt, særlig når det gjelder tilgangen på arbeidskraft og innsatsfaktorer. Forventningene var derfor store da det norske samfunnet skulle åpne igjen.

Både i samfunnsliv og næringsliv var forventningen at rammevilkår og befolkningens vaner over tid ville normalisere seg igjen, med de muligheter og utfordringer det ville gi. Forstyrrelsene pandemien har gitt når det gjelder produksjon, logistikk og verdenshandelen, har i det siste halve året resultert i en historisk sterk kostnadsvekst for landbruket både her hjemme og internasjonalt.

Brudd i jordbruksforhandlingene 2021 og stor misnøye i næringa angående lønnsomhet og rammevilkår har prega den landbrukspolitiske debatten og valgkampen til stortingsvalget det siste året. Samtidig har landet fått en ny regjering, som har lagt meget ambisiøse målsettinger til grunn for videre utvikling av landbruket.

Morgenen den 24. februar 2022 våknet vi til nyhetene om russisk invasjon av Ukraina. Denne datoen vil endre den internasjonale samfunnsordenen både i Europa og i verden, uavhengig av utfallet av invasjonen. Svært få har forestilt seg at en slik storstilt aggressiv invasjonskrig var et mulig scenario i hjertet av Europa. Europa har ikke erfart en så spent sikkerhetspolitisk situasjon og så omfattende krigshandlinger på europeisk jord siden 2. verdenskrig.

Ukraina er Europas nest største land, og er verdens sjette største eksportør av korn. Til sammen sto Russland og Ukraina i 2020 for mellom 25 prosent og 30 prosent av all eksport av hvete til verdensmarkedet. En vet ennå ikke hvordan handelen med korn på verdensmarkedet vil bli påvirka av krigen. Det er imidlertid stor sannsynlighet for at vedvarende krigshandlinger på ukrainsk jord vil påvirke produksjonen direkte gjennom mangel på innsatsfaktorer og arbeidskraft på grunn av krigsmobilisering og risikoen for liv og helse for de som skal drive jorda.

Kombinasjonen av stor usikkerhet, knapp råvaretilgang og at finansielle investorer finner det interessant å spekulere i råvaremarkedene, vil presse prisene ytterligere opp både på innsatsfaktorer og på mat på verdensmarkedet. Logistikksystemene blir påvirket direkte av konflikten, og usikkerheten rundt de kjernefysiske anleggene i Ukraina forsterker alvoret i situasjonen.

Russland er en sentral leverandør av kalium, fosfat og nitrogen til kunstgjødselindustrien i Europa. Gjødselprodusenten Yara er i normalsituasjonen avhengig av russiske leveranser, samtidig som Yara nå selv reduserer sin produksjonskapasitet i Europa på grunn av de høye energiprisene. Usikkerheten rundt tilgangen på gjødsel kan bli en faktor som påvirker den globale matproduksjonen.

Over tre millioner ukrainere har blitt tvunget til å flykte fra landet, og Europa står overfor en dramatisk flyktningsituasjon. Det er per nå knyttet stor usikkerhet til hvor lenge selve krigshandlingene vil fortsette, og i like stor grad hvor lenge de omfattende sanksjonene vil bli videreført. Det som imidlertid er helt sikkert er at krigen vil gi svært omfattende politiske, økonomiske og sosiale konsekvenser i Europa.

Trøndelag Bondelag tar sterkt avstand fra krigshandlingene og Russlands invasjon av Ukraina. Våre tanker går til våre ukrainske kollegaer som i disse dager skal starte med våronna, i en situasjon det er nærmest umulig å sette seg inn i.

Vesten sine økonomiske sanksjoner rammer trolig Russland hardt. Situasjonen vil påvirke internasjonal produksjon og handel av landbruksvarer og gi stor uro på det internasjonale råvaremarkedet. Norsk landbruk kan derfor ikke forvente at rammevilkårene vil normalisere seg etter pandemien. Vi vil sannsynligvis se en fortsatt sterk kostnadsvekst i tida framover. Situasjonen er uoversiktlig.

FNs matvareprogram har allerede advart mot at følgene av krigen vil kunne føre til en omfattende hungerkatastrofe internasjonalt. Det er ikke vi nordmenn som vil lide mest under en slik situasjon, men det må bety at alle land inkludert Norge må reorientere og forsterke sin politikk omkring sikkerhet, forsvar og beredskap. Det å sikre stabile rammevilkår for egen matproduksjon og dermed forsyning av mat til egen befolkning, vil være et sentralt ledd i å øke samfunnets evne til å møte nye utfordringer i tiden som kommer.

Trøndelag Bondelag mener at målsettingene regjering og Stortinget har vedtatt om styrking av rammevilkårene for norsk matproduksjon, er helt avgjørende for å sikre egen verdikjede for mat. Beredskap handler både om å ha beredskapslager til krisetider, jord til å dyrke mat på og bønder med kompetanse til å dyrke jorda. Å ha en løpende norsk matproduksjon er den beste beredskapen vi kan ha.

Kostnadsveksten i norsk landbruk setter både husdyrproduksjon, grønt- og kornproduksjon under sterkt press. Trøndelag Bondelag frykter nå at mange produsenter velger å slutte på grunn av manglende økonomi til å opprettholde dagens drift. Dette vil i neste omgang slå direkte negativt ut på selvforsyningen.

Norske bønder ønsker å ta ansvar, opprettholde og øke matproduksjonen i Norge, men da trengs det forsikringer som gjør oss i stand til å gjøre denne oppgaven. Staten må derfor på vegne av fellesskapet redusere den økonomiske usikkerhet i jordbruket slik at vi øker egen matproduksjon og reduserer avhengigheten av import.

Trøndelag Bondelag mener at regjeringen raskt må gjennomføre den vedtatte økonomiske opptrappingen i norsk landbruk. Vårens jordbruksoppgjør må innebære et historisk vendepunkt i norsk landbrukspolitikk.

______________________________

Har du lyst å delta i debatten hos Steinkjer24? Send debattinnlegg til redaksjon@steinkjer24.no.