Det kommende året skal sju sykehus og 19 kommuner kobles på en felles journal og et felles arbeidsverktøy for alle involverte helsearbeidere. Nesten 70 prosent av pasientene i Midt-Norge vil med det få all helseinformasjon samlet i en database og vil for første gang oppleve en sammenhengende helsetjeneste – der jordmor, helsesykepleier og kirurg vil kunne ha tilgang til samme helsedata om deg og dine pårørende. Arbeidet med dette unike samhandlingsprosjektet har pågått siden 2015 og det er nedlagt utallige timer av fagarbeidere i regionen. Enda flere kommuner er tenkt å komme på fram til 2025, men akkurat nå forbereder vi å gå «live» 12. november med St. Olavs hospital og kommunene Røros, Os, Holtålen, Indre Fosen, Ørland og Åfjord.

Det er dette samhandlingsprosjektet leger på legevakta og St. Olavs hospital nå vil «skrote» ifølge artikler i Adressa. Alternativet er å beholde gamle systemer, som ikke snakker sammen og som Midt-Norge kanskje er siste kunde av i verden – slik det er med datasystemet på St. Olavs hospital.

Ser man seg tilbake så er det alltid diskusjoner når nye system skal innføres. Helsepersonell står med et stort ansvar i sitt daglige arbeid, så det er en forståelig ryggmargsrefleks. Men vi har ryddet i gamle systemer og sett risikoen vi tar med dårlig informasjonsflyt. Det er helt umulig å fortsette tjenesten med dagens system hvis vi skal gi innbyggerne en lik helsetjeneste i fremtiden.

Helseplattformen er et endringsprosjekt mer enn et IT-prosjekt. Helsetjenesten omorganiserer seg slik at pasienten skal få en lettere hverdag og bedre informasjon om egen helse. Det er gjort før med gode resultater. I Cambridge i England har feilbehandlingen gått ned og inntektene opp. I Finland har nesten en million brukere omfavnet en innbyggerportal som gir mulighet til å elektronisk bestille timer i sykehus og ha oversikt f. eks. over helsetilbudet til en dement forelder eller et barn som følges opp for kreftbehandling. Andre steder har man slitt mer, men det er viktig å si at det ikke er regelen – og at det er mulig å lære av feil som er gjort.

Det er helt vanlig at det blir støy når nye system innføres. Helseplattformen er et gjennomarbeidet prosjekt – risikostyrt ned til hver minste detalj. Når man bygger en ny regional løsning tilpasset for Midt-Norge, vil det alltid forekomme feil og ønske om forbedringer av hvordan man jobber i systemet. Derfor er det rigget en stor organisasjon til å rette feilene som kommer, og det bemannes opp med superbrukere og støttepersonell fra både inn- og utland når vi går live.

Vi gjør dette fordi vi ikke kan fortsette med de fragmenterte systemene vi har i dag. Vi gjør det for pasienten. Noen helsearbeidere vil oppleve at arbeidet blir enklere med ny løsning. På helsestasjon vil man nå ha informasjon som ikke var tilgjengelig eller nedskrevet på et gjennomslagsark tidligere. Andre vil kanskje ikke merke store forskjellen, mens noen vil oppleve systemet som mer tungvint enn det de bruker nå, som de kjenner så godt. Derfor må vi jobbe med å forbedre løsningen i overskuelig tid fremover. God kvalitet er et bevegelig mål. Det viktigste er å ha ambisjoner, en godt strukturert organisasjon, flinke folk, og samtidig være nøye med å kommunisere ut hva som skjer og hvilke endringer som kommer.

Og så til diskusjonen om legevakta:

Ja, løsningen på legevakta er ikke god nok. Vi har satt fastleger fra Trondheim til å jobbe med leverandøren vår, Epic, for å tette gapet mellom hva vi har og hva vi bør ha. Vi prioriterer funksjonalitet og kvalitet – ikke utrullingshastighet. Imens oppbemannes det på legevakta slik at ventetiden for pasientene ikke øker. Vår statistikk viser at den er stabil siden før kommunen gikk på løsningen, men legene har mer tungvinte arbeidsflyter og er bekymret for at de ikke får fakturert det de skal ha. Vi forstår frustrasjonen, men har en klar plan på dette. Imens kompenseres legene økonomisk, og det er flere som ansettes per vakt – slik at pasienten ikke skal lide.

Helsearbeidere eier selvfølgelig sin egen opplevelse av Helseplattformen – enten den er god eller dårlig. Vi lytter til tilbakemeldinger og gjør feilretting og forbedringer kontinuerlig, med god hjelp fra fastleger i Trondheim. Ingen av feilene som gjenstår på legevakta er alvorlige med hensyn til pasientsikkerhet, behandling eller helsetilbudet til innbyggerne, og alle er løsbare. Men vi er ikke fornøyd med det, og satser på ytterligere kvalitetsheving. Vi ber om tillit og tålmodighet for å kunne komme i mål. For det gjør vi.

Planen er at St. Olavs hospital går «live» med seks kommuner på en felles plattform i november. Trondheim kommune er der allerede. Dette gjøres for å tette gapet mellom spesialist og primærhelsetjeneste. Å «skrote» et slikt prosjekt handler ikke først og fremst om økonomi, slik det hevdes. Dette handler om at sykehus og kommuner har skapt en samhandlingsarena, både teknisk, formell og uformell for å løfte hele tjenesten. Det er etablert fagnettverk på tvers av nivåene man bare kan drømme om i andre deler av Norge. Verdien av denne samhandlingen vil komme pasienten til gode i årevis fremover. Og veldig mange fagfolk fra helsetjenesten har gjort en svært god og viktig jobb.

Vi står i en helsetjeneste som ikke henger sammen som den burde, og nå har vi en sjanse til å gjøre noe med det – både kommunene og sykehusene sammen. Det er en godt planlagt innføring vi går i møte, men det vil gjøre litt vondt likevel. Vi kommer til å være der for å lose dere gjennom så godt vi kan.

Dette innlegget er hentet fra Midtnorskdebatt.

______________________

Har du lyst å delta i debatten hos Steinkjer24? Send debattinnlegg til redaksjon@steinkjer24.no.