Hun kom flyttende til Steinkjer fra Namdalen i 1949 og begynte å jobbe på kjøkkenet og kantina på Egge yrkesskole.

Der traff hun en som var elev og gikk på bilmekanikerlinja. Senere fikk hun jobb på kjøkkenet på Egge gamlehjem som lå der Egge helsetun ligger i dag. I 1954 gifta hun seg med bilmekanikeren og de fikk tre barn. Mellom barnefødsler og familieliv, jobba hun på flere av byens etablissementer og hun har nok servert mat og drikke til en stor del av Steinkjers innbyggere, fra midt på 50-tallet til langt ut på 70-tallet.

Hun og bilmekanikeren har betalt sin skatt og aldri krevd så mye som ei krone av det offentlige, sjøl om det til tider var nokså trangt og man måtte snu på krona opptil flere ganger før man handlet.

Så etter et langt liv sammen så døde bilmekanikeren i 2007. De bodde nå i en praktisk leilighet i sentrum. Etter noen gode år der sviktet helsa og da gikk det raskt at hun trengte mer hjelp. De tre barna som alle var i nærheten stilte opp så mye de kunne og bare unntaksvis var hjemmetjenesten innom i starten. Det var mye fram og tilbake med søknad og utredning og en eller annen i kommunen kom da fram til at hun trengte tilsyn en gang per dag. Resten kunne barna ta seg av.

Helsa svikta mer og mer, og hun ble fort utrygg og redd for å være alene. Dette ble kommunisert klart og tydelig til kommunen og hun fikk etter hvert hjelp til å komme seg i seng og stå opp om morgenen. Resten av dagen måtte ungene stille opp enten de var på jobb eller hadde andre gjøremål.

Etter hvert så også de som var på tilsyn at hun trengte mer hjelp, mye mer hjelp. Etter enda en søknadsrunde fikk hun tildelt trygghetsalarm. Dette skulle bli greit, da kunne hun bare ringe på alarmen så kom det hjelp. Det hjalp godt det, for etter at hun hadde ringt på alarmen 20 ganger per dag, i flere dager, skjedde det ting. Barna som hadde stilt opp kommuniserte klart og tydelig at de var slitne og situasjonen kunne ikke fortsette.

Det ble purret på hver uke om sykehjemsplass og svaret var uten unntak, hun står på venteliste.

To og et halvt år etter første søknad om sykehjemsplass kom hjemmesykepleien på morgenstell og fant dama på gulvet på badet. Hun hadde stått opp av senga sjøl og falt da hun skulle på toalettet. Da ble hun sendt til sykehus og fikk etter det tildelt en korttidsplass på sykehjem.

Her ble hun mye tryggere og roligere helt til hun fikk enda en bruker inn på samme rom, altså tomannsrom! Husk dette var i 2020.

Etter 3–4 uker fikk hun beskjed:

DU SKAL HJEM.

Nå måtte pårørende bruke ganske klar tale og store ord. Dette ble ikke godtatt og det ble og kommunisert at nå fikk kommunen ta ansvaret hele døgnet.

Da dukket det plutselig opp en plass på et annet sykehjem og hun fikk være i ro der i tre måneder før neste flytting.

På litt over et år ble det seks flyttinger før hun endelig fikk fast plass.

Dette har tatt på både bruker og pårørende. Heldigvis har pårørende hatt ressurser til å kjempe og kreve handling og klare svar fra kommunen, som har behandla en av sine innbyggere på dette viset. Sendt rundt som pakkepost over lang tid.

Dette er nok på ingen måte en unik historie. Det finnes mange i samme situasjon og det finnes mye frustrasjon og fortvilelse der ute i kommunen som holder seg med slagordet åpen, lys og glad.

I sitt 91. år har denne dama nå fått en plass der hun trives. Flinke ansatte som gjør alt godt for sine brukere god mat og fint og stort rom.

Det skulle bare mangle!

Denne historien burde ikke være nødvendig å skrive i en kommune som vår. Klarer man ikke bedre enn dette til sine innbyggere hjelper det lite og være åpen, lys og glad.

Jeg stiller til valg for Rødt ved kommunevalget til høsten. Jeg og partiet mitt skal kjempe for en verdig alderdom og et godt Steinkjer-samfunn for alle, enten du er ung eller eldre. Politiske prioriteringer er nettopp det, politiske prioriteringer. Og da skal det ikke være nødvendig å måtte kjempe seg til en sykehjemsplass den dagen du trenger det, og det skal ikke være nødvendig at brukere og pårørende skal slite seg ut i kampen.

Har du lyst å delta i debatten hos Steinkjer24?

Send debattinnlegg til redaksjon@steinkjer24.no.