DEBATT: Snøhaugene i sentrum gir meg barndomsminner i 1950-årene. Det artigste var å leke «kongen på haugen». Beholde makten på toppen inntil noen sendte «kongen» ned fra tronen. Jeg må innrømme at jeg hadde visse fysiske fordeler i forhold til alder.

Brøytingen hadde sine begrensinger i utstyret. Plog, skuff og spade.

Rolf Austvik

Første på 1960-tallet var det en snøstorm i byen 3.-4. juledag. Jeg vet det var folk som måtte overnatte på Grand Hotell, da de ikke kom seg gjennom byen med bil. Utstyret for snøbrøyting var for dårlig til å takle snøstormen. Lastebiler var for svake og for få. Jeg forsøkte en treningsskitur i mellomjula, like etter uværet. Løssnøen gikk opp på låret. Jeg greide å komme meg opp til Svarttjønna, men da var energien borte.

I 1973 var jeg og mine på familiebesøk hos Sverre Krokstad. Han ryddet mye av snøen i Steinkjer sentrum. Han var ivrig på å legge frem ideen om «klappvingen» for å øke brøytekapasiteten. Han utviklet ideen sin i samarbeid med Teigen Mekaniske AS (Nå, i samme lokaler; Steinkjer Mekaniske AS). Prototypen ble et skjær på 4,5 m. (Transportbredde, ca 3 m + 2 inntrekkbare, hydrauliske vinger på 0,75 m). Hans Volvo hjullastere, den gangen, var ikke stor nok til større bredder. Han kjøpte seg en større Volvo hjullaster senere og fikk laget dagens skjær på seks meter. Det arealet han brøytet tidligere med skuffe og brukte 4-5 timer på, brukte han nå 1 time på med det nye skjæret. Han la opp snøen i stor snøhauger. Han brøytet om morgenen, før folk kom på jobb, for så å kjøre vekk snøen på dagen.

Jeg må innrømme at Steinkjerfolk ble bortskjemte etter hvert som løsningen ble gjennomført av alle firmaene som ryddet vekk snø i byen, sammenlignet med snøryddingen i andre byer. Nå finnes det mange typer av skjær og ploger med vinger. Kommunen har i år valgt å ikke fjerne snøhaugene fordi det koster dem penger. Personlig ser jeg overhode ikke verdien av å lage eget deponi for alle snøhaugene. I hovedsak brøytes det uforurenset nysnø. Litt forurenset er snøen når skjærene skraper ned i vegene og får med gammel is og snø med «mistede» munnbind, sigarettsneiper og strøsand. Langs E6 og større hovedveger er snøen forurenset med asfaltstøv, micro-/nanoplast fra syntetiske gummidekk, olje og drivstoffrester, strøsand og salt. Om vi filtrerer bort det grove, så vil avrenningen uansett sørge for at finstoffene havner i Rungstavatnet, Lundelva og i sjøen før eller senere. Rungstadvatnet er nok mye mere forurenset direkte av E6, enn det vil bli av snødeponiet i steinbruddet oppe i steinbruddet.

Kanskje vi i stedet for å «ri kjepphester», sorterer snødungene etter grad av renhet og bruker sunn fornuft.

______________________

Har du lyst å delta i debatten hos Steinkjer24? Send debattinnlegg til redaksjon@steinkjer24.no.