Problemet er at forhandlingene for lærerne ble overført fra staten til kommunene i 2003 av Kristin Clemet. Og problemene og konfliktene har økt hvert år etter dette.

Regjeringen og Stortinget bestemmer og legger føringer for skolen i alle sammenhenger: Skiftende fagplaner, timetall og lærerutdanning, samt en hel del bestemmelser og retningslinjer.

Det er greit, men problemet er at dette skal kommunene gjennomføre. Er det noe de fleste vet, så er det at det økonomiske handlingsrommet for de forskjellige kommunene i Norge veldig forskjellig – for å si det mildt.

Kommunene og fylkeskommunene overlater arbeidsgiveransvaret til KS, som forhandler og inngår avtaler med arbeidstakerorganisasjonene, unntatt Oslo. Den øverste myndigheten i KS er Landstinget, som er 15 folkevalgte fra kommunestyrer og fylkesting i Norge. KS utarbeider rapporter og forslag, som de sender til alle kommuner og fylkeskommuner før lønnsforhandlinger. Hvor nøye disse dokumentene blir lest og behandlet, er ganske forskjellig – noe LO-Aktuelt fant ut i en undersøkelse i 2014. Hvor sterkt KS sitt mandat og demokratiske forankring er, kan diskuteres.

Ansvaret for skole har altså blitt pulverisert. KS skal holde seg innenfor den vedtatte rammen, og det betyr at dersom noen yrkesgrupper får mer så får andre mindre. Det siste har lærerne opplevd seks år på rad. KS har ingen ambisjoner for hverken skole eller andre områder. Derfor blir alle løfter og festtaler av viktigheten av en god skole og å satse på lærere fra politikere, sentrale og lokale, i valgkamper bare tomprat.

En god skole gir oss morgendagens ansatte i alle andre yrker. Å rive denne grunnmuren ned, som KS har gjort i mange år, vil koste Norge enormt mye i fremtiden. Gjennom denne streiken har det kommet frem for folk flest hvilke enorme oppgaver som hviler på lærerne, en profesjon som i utgangspunktet skal drive god kunnskapsformidling. Streiken har vist at lærernes arbeidsoppgaver har vokst i takt med politikernes nedskjæringer av et viktig psykososialt støtteapparat i og rundt skolen. Dette har kommet på toppen av økende byråkratiske arbeidsoppgaver som blir pålagt lærerne.

Alt lærerne ønsker er at våre elever skal få en god, meningsfull skolegang med motiverte og faglige dyktige ansatte. Og i dette lønnsoppgjøret var vårt beskjedne krav at vi skulle få det andre yrkesgrupper får. Derfor er denne streiken vond for lærerne også. Men tålegrensen er nådd for lenge siden.

Jeg håper dere som er foreldre og foresatte, besteforeldre, oldeforeldre, tanter, onkler og andre kan fortsette denne streiken - eller rettere sagt opprøret - mot nedprioriteringen av det viktigste vi har: Barn, unge og dermed en god fremtid for alle.

Til foreldre/foresatte: Kan vi få et aldri så lite opprør mot nedprioriteringene i skolen og verdsettelse av godt utdannede ansatte? Fordi de som sitter med ansvaret, lokalpolitikerne, gjemmer seg bak KS.

PS! Steinkjer kommune har spart mange millioner under streiken til nå. Disse millionene tilhører oppvekst. Mange kommuner med lærerstreik har brukt besparelsene til å gi barn og unge andre tilbud. Det burde også Steinkjer kommune gjøre. En del nå, og resten til å styrke det faglige og psykososiale i skolen i en periode etter streiken. Krev det. Nå!

___________________

Har du lyst å delta i debatten hos Steinkjer24? Send debattinnlegg til redaksjon@steinkjer24.no.