Christian Krogh gjorde ferdig sitt maleri «Kampen for tilværelsen» i 1889.

Et fantastisk maleri.

Fantastisk fordi lys og farga e fanga på ein helt utrolig måte.

Fantastisk fordi Krogh har klart å fremstille kolles mødre med unga i matkø tenke og ka dæm føle.

På slutten av 50-tallet, i tre år på rad kakka pastor Krogstad vennlig på døra, lillejulaften te familien vårres oppi gata her. Han leverte over ei stor matkurv.

Foreldrene handtakka og vi fire gutan gikk fram ein og ein og takka på samme viset.

Vel, det er en ting kolles vi ungan tenkt og følt i en sånn situasjon, men noe helt annet e det kolles føltes for foreldrene vårres der og da.

Æ unne ingen foreldra den følelsen, den nedverdigelsen!

«Kampen for tilværelsen» fra 1889 Foto: Christian Krohg

Æ vil gi ros til de som i dag deler ut mat til fattigfolket på Steinkjer.

Med klokskap, respekt og vennlighet tar de i mot folk.

Dersom Krogh skulle ha mala dagens matkø i Steinkjer, hadde han sannsynligvis sett de samme utrykkene, de samme følelsene i ansiktene til mødrene som for 134 år siden.

I dag lapper politikerne høla i den utslitte buksa, og så søv vi godt igjen.

Men hva er tanken bak Steinkjer Matstasjon?

Hva er planen. Skal matstasjonen bestå om én år, fem år eller 134 nye år?

«Ja, den skal bestå så lenge det er behov» er gjerne svaret.

Det er ikke det jeg spør om. Hvor er planen, planen som skal gjøre annet enn å lappe hølet? Hvor er planen som gjør noe grunnleggende, planen som virkelig endrer situasjonen fullstendig?

Denne nasjonen har kunnskapen, de fysiske ressursene og økonomien til å gjøre noen fundamentale endringer som respekterer aill, ikke bare oss som er blant de heldige.

Det vi opplever er en fallitterklæring. En fallitterklæring for et politisk system som ønsker å stå for rettferd og likeverdighet.

Dette innlegget ble holdt i kommunestyret i Steinkjer 15. februar. Det er gjengitt her som et debattinnlegg.

___________________

Har du lyst å delta i debatten hos Steinkjer24? Send debattinnlegg til redaksjon@steinkjer24.no.