DEBATT: Maria Can treffer godt når hun hevder i Adressa 19. april at mobbing, utestengelse og gruppepress er noe som preger hele ungdomstida. Tiltak rettet mot russefeiringen er nødvendig, men det fjerner ikke det grunnleggende problemet.

Opplevelsen av utenforskap kan ha startet i barneskolen, men å høre til i fellesskapet er ekstra viktig i ungdomstiden. Mange strekker seg langt for ikke å risikere å miste status eller venner. Russegrupper kan ha strenge regler og markante symboler. De som er innenfor, opplever et sterkt samhold, mens andres utenforskap blir både tydelig og forsterket.

Jakten på anerkjennelse og status gjør ingen lykkelig. Tvert imot. Det er strevsomt og ubehagelig å stadig være i en konkurransesituasjon, der du må bruke alle krefter på å sikre din egen posisjon. Dette er noe vi voksne bør tenke over, når vi bevisst eller ubevisst, er pådrivere for at høy status betyr å være best, søtest, slankest og kulest. De verdiene voksne heier frem fra barnehage til russefeiring, har betydning for hvor inkluderende selve russetiden blir.

En hei til han som sitter alene. Be alle med – også de ukule. Være en god venn. Slike tema bør være like naturlig rundt middagsbordet som i skolen. Voksne kan også reflektere sammen med de unge om hva TV-serier og annen påvirkning betyr for våre holdninger og empati. Er det slik vi egentlig vil ha det i egne liv? Et realityshow med konkurranse, grenseoverskridende oppførsel og utstemming.

Trygge, inkluderende fellesskap kommer ikke av seg selv. Det hviler et stort ansvar på lærere. Rett på trygghet er ikke bare lovfestet. Det er et grunnleggende behov for å kunne utvikle seg faglig og sosialt. Positive og trygge fellesskaper motvirker utenforskap og mobbing.

Skolens arbeid må kontinuerlig rettes mot relasjoner og samspillet i klassene. Samtidig vet vi at elevenes trygghet i skoletiden henger sammen med deres opplevelse av inkludering på andre arenaer. En slik arena er utvilsomt russefeiringen. Derfor er ikke lenger denne festen privat. Den er så inngripende i skolens hverdag, og den påvirker elevenes skolemiljø fra ungdomsskolen av.

Heldigvis ser vi gode eksempler på mange skoler som virkelig prioriterer det forebyggende arbeidet. En konsekvens av dette er elever som selv tar affære og nekter å godta at enkeltelever skal stå utenfor. De tør å si nei til russegruppepress, og de lager egne fellesskap som inkluderer de som ikke når opp i hierarkiet. Det er disse holdningene vi voksne må påvirke mot og bejuble når de vises i praksis.

Dette innlegget er hentet fra Midtnorskdebatt.

________________________________

Har du lyst å delta i debatten hos Steinkjer24? Send debattinnlegg til redaksjon@steinkjer24.no.