Det er ikke sikkert du har lagt merke til det, men i dag er det noe som er litt annerledes på forsiden vår.

Vi har forsøkt å fylle forsiden og saker med barn og unge – eller med saker som handler om dem.

Planen var å «teppebombe» fronten med barn og saker om dem. Vi er kanskje ikke helt der, men i dag fylles våre spalter med uvanlig mange barn. Nye saker kommer utover dagen. Samtidig kan det dukke opp noen voksne – vi skal dekke nyheter som skjer slik vi alltid gjør.

Årsaken til at vi fyller sidene våre med barn og unge er at vi vet at de yngste altfor ofte ikke blir sett og hørt i samfunnsdebatten. Da passet det godt å bruke den internasjonale barnedagen til dette.

Dagen markerer jublieet til barnekonvensjonen. Den slår blant annet fast at «alle barn har rett til å bli hørt og bli tatt hensyn til».

Her svikter vi i media.

For å si det på en annen måte: Er det en kamp jeg som redaktør vet jeg vil tape, så er det kampen om å få flest voksne menn i avisa. Her finnes det mange som er så vanvittig flinke.

Vi kan ta Adresseavisen torsdag denne uka: Av 64 avbildede personer, er syv barn. Disse barna er i samme sak, helt bakerst i avisa. I Trønder-Avisa er det samme dag 49 avbildede personer, to av disse er barn bakfra på et illustrasjonsbilde. I tillegg kommer fire barn som har bursdag. Annonser er ikke tatt med. En opptelling på vår egen front vil nok dessverre ofte gi samme resultat.

Sånn er det også ofte i samfunnet for øvrig.

I vårt eget kommunestyre er snittalderen 49 år. Den best representerte aldersgruppen er de i 50-årene. Både de i 20-årene og 30-årene er dårlig representert, også de over 70 år, så det er sagt. Det er en tydelig overvekt av menn.

Det er et stort problem at vi ikke tar de unge mer alvorlig. At en 16-åring ikke skal ha stemmerett, fritatt for mulighet til å være med å bestemme fremtiden, fremstår som underlig. Spesielt i disse dager der dessertgenerasjonen i mange avgjørelser svikter neste generasjoner for å ivareta kortsiktige interesser. Disse avgjørelsene hadde i det minste vært mer legitime om flere kunne fått delta.

Steinkjer har også et voldsomt behov for å bli mer attraktiv for unge. Er løsningene blant gruppen menn 50 pluss? Mest sannsynlig ikke.

En annen utfordring vi i avisverden kjenner på, er det å finne de unge stemmene.

Når vi selv skal få unge i avisa, møter vi ofte en vegg med gode intensjoner. Dette har også skjedd under arbeidet med ufarlige saker vi i dag publiserer.

Det kan være myndighetspersoner som mener barnas beste er å ikke uttale seg. Det kan være rar forståelse av personvern og taushetsplikt, det kan være voksne personer med sviktende medieforståelse, moralske pekefingre ...

Det tar nesten alltid mye mer tid å lage en sak der vi vil ha med unge stemmer.

Konsekvensen er altfor ofte at vi ikke finner de som bør bli hørt. De som kan fortelle hvordan det er. De stemmene som vet aller mest om problemene.

Det gjør ofte at voksne får stor definisjonsmakt.

Er det riktig?