Hvorfor tenker Avisa Innherred at det er en god ting å fylle opp Trondheim by med langpendlere i privatbil når de heller kunne sust inn til byen i 200 kilometer i timen med tog? Det er en interessant tilnærming fra Avisa Innherred å hevde at veibygging ikke bør være politisk, men heller bør være en rent faglig styrt aktivitet.

Vi har ikke ubegrenset med penger, natur eller luft eller matjord i landet vårt. All aktivitet handler om politiske prioriteringer, i særlig grad bygging av veier. Å prøve å fremstille veibygging som noe upolitisk, er også ansvarsfraskrivelse. Velgerne må kunne holde politikere ansvarlig for tap av matjord, lange bilkøer, dårligere luft og økt energiforbruk.

Det er herlig forfriskende å høre ledende politikere som Marit Arnstad (Sp) ta til orde for en langt mer moderat tilnærming til utbyggingen av trønderske veier. Det vi trenger er trygge veier og mer rassikring. Det vi ikke trenger er monstermotorveier med svært høy fartsgrense. Det er mange gode grunner til at vi ikke trenger 110-sone.

For det første handler det om energiforbruket. Økt fart fører til økt energiforbruk. Økningen er ikke lineær, det vil si at forbruket ikke øker like mye fra 70 til 90 som fra 90 til 110. Når farten skal opp til 110, øker energiforbruket noe helt vanvittig. For kloden vil vi merke dette gjennom økte utslipp fra fossilbiler, og mer strømforbruk/kortere rekkevidde for elbiler.

Det internasjonale energibyrået IEA har anbefalt at et enkelt tiltak for å gjøre oss mindre avhengig av olje er å kutte fartsgrensen på motorveiene. Det vil redusere energiforbruket drastisk. Det vil gjøre lite utslag på reisetiden, for der hvor Avisa Innherred forutsetter en snitthastighet på 110 km/t, vil man i virkeligheten aldri kunne holde en slik snittfart for hele reisen.

Deretter er det rimelig å spørre oss om vi virkelig ønsker å legge til rette for daglig pendling med privatbil til Trondheim over avstander på 80 kilometer hver vei. Det finnes nok de som gjør det i dag, men å tilrettelegge for dette i stor skala, vil utvilsomt gi negative følger for alle de som bor i Trondheim. Man vil få langt mer trafikk i byen, og man vil få utfordringer med hvor alle skal parkere når man kommer kjørende med hver sin bil.

Samtidig arbeider vi hardt i hele Trondheimsregionen for at vi ikke skal ha økt bilbruk, men få transport over på mer miljøvennlige transportformer. Den økte bilkjøringen vil gi utslipp av svevestøv og mikroplast. Jeg er heller ikke i tvil om at bilpendlerne vil bli misfornøyde med å måtte betale både bompenger, parkering og økte drivstoffkostnader som følge av det høye energiforbruket på motorveien.

Folk er selvsagt velkommen til Trondheim for både arbeid, studier og fest. Fremover er vi helt avhengig av at det skjer på langt mer bærekraftige måter enn en motorvei noensinne kan gi. Jeg forundrer meg stadig over at man ønsker seg 110-sone, når man heller kan få elektriske kjøretøy som går i 200 km/t med gode seter og kaffemaskin.

Hvorfor snakker vi ikke mer om toget i Trøndelag? Dersom veiene i Trøndelag skulle holdt samme standarden som jernbanen, hadde vi kjørt på kjerreveier. En moderne elektrisk jernbane gjennom hele Trøndelag hadde knyttet hele regionen sammen på en måte som en motorvei aldri vil kunne gjøre. Nesten uten energibehov, og enorm kapasitet for mennesker og gods.

Drømmen om å bygge motorveier, er håpløst gammeldags. Man vil aldri kunne bygge seg ut av køproblematikk med nye motorveier, spesielt ikke i en ny tid hvor vi må ha et kritisk forhold til hvordan vi bruker energien vår på. Gode regioner og byer bygger vi best med jernbane. Kan vi ikke heller snakke om det fremfor motorveier?

Dette innlegget ble først publisert hos Midtnorskdebatt.

__________________

Har du lyst å delta i debatten hos Steinkjer24? Send debattinnlegg til redaksjon@steinkjer24.no.