Det å ta plass. Det å stå opp for seg selv og andre er ikke enkelt.

Noen ganger kan det være vanskelig å tørre å si fra om noe som oppleves urettferdig eller kritikkverdig.

Folk som føler på dette, er noe vi i media møter litt for ofte.

Det å si fra høyt, gjør at man kan føle på en frykt for at man vil tråkke på noen eller man frykter det man kan si vil bli tolket feil.

Man kan frykte hva andre vil tenke, man kan kjenne på at kritikken vil ha negative konsekvenser for den eller de som rammes. Dermed kan det oppleves som mer komfortabelt å være stille.

I det halvannet året jeg nå har vært sjefredaktør i Steinkjer24 er det spesielt én ting som har bekymret meg om den offentlige debatten her. Dette har med noen setninger som kommer igjen og igjen, gjerne i settinger der det har kommet kritikk.

Dette er også en utfordring flere fra ulikt hold har tatt opp.

«Du skal snakke opp Steinkjer»

«Du skal framsnakke Steinkjer»

«Vi må framsnakke Steinkjer kollektivt»

Nei, det er ikke et kollektivt ansvar å framsnakke Steinkjer. Og nei, det er ikke beste medisin for å løse utfordringene, eksempelvis tilflytting. Det beste er å snakke om utfordringene vi har, ikke snakke bort de. Det er egentlig ikke et valgalternativ.

I Ogndal gikk eksempelvis en rekke naboer i romjula ut med forhold de var misfornøyde med.

– Vi har blitt anbefalt å ikke gå ut i media med det her, fordi det er dårlig reklame for bygda vår. Men vi føler det her er dårligere reklame, sa leder Tore Strugstad i Ogndal i lag da Steinkjer24 omtalte saken.

Det er nettopp her det ligger. Om en ikke snakker om utfordringene, så kan man heller ikke løse dem. Om ingen stiller forventninger eller bidrar til å holde de ansvarlige på tå hev, så skjer det sjeldent nok. Det vil heller ikke være god reklame om vi ikke har et debattklima der man fritt snakke om utfordringene vi har.

Det er lite som tyder på at vi i dag har funnet de beste løsningene, men vi har definitivt utfordringer:

  • I 2022 ble det født 201 personer i Steinkjer, mens 274 døde. Tendensen er dramatisk. I alle grender i Steinkjer går befolkningen ned, med unntak av sentrum. Alt tyder på at skoleklassene på våre grendeskoler vil bli mindre.

  • Tre av ti står utenfor arbeidslivet i Steinkjer. Aldri før har så mange i arbeidsdyktig alder gjort dette. Utenforskapet er en stor utfordring.

  • I dyrtiden vi nå har gått inn i er det flere som sliter. Steinkjer matstasjon måtte ta grep like etter de åpnet på nyåret. De kunne ikke hjelpe alle.

  • Mobbetallene og en del andre tendenser blant unge i Steinkjer er urovekkende. Dette må være på dagsorden.

  • Det skal spares i nesten alle av kommunens etater. Dette vil gi utfordringer for ansatte og brukere i en allerede presset situasjon, særlig innen helse og oppvekst. Det er stor grunn til å tro at lovbrudd og alvorlige avvik vil skje.

Alt dette er utfordringer vi må snakke om, som må belyses og som må diskuteres. De som opplever utfordringene skal selvsagt kunne fortelle om det.

Det er kritikk, debatt og motargumenter som bidrar til å forbedre Steinkjer. Noe av det mest samfunnsnyttige vi har, er folk som sier fra, som kommer med motargumenter, som stiller spørsmål og som kritiserer.

Når denne kritikken kommer, er gjerne svaret:

«Det er så mye annet positivt som skjer her».

Det er selvfølgelig bra at mye er bra for mange. Det er likevel også slik at det er for mange som ikke har det bra blant oss. Det kan vi ikke bagatellisere.

Da er det arrogant og lite ydmykt å mene at dette ikke skal være noe vi sammen har et ansvar for å diskutere. Vi har dessuten sammen et ansvar å vite om disse utfordringene, slik at hver enkelt av oss har en mulighet til å bidra til å løse dette. Uten kunnskap løses ingenting.

Uansett organisasjon er det dessuten sjeldent slik at det er toppene som sitter på de beste løsningene. Dermed må debatt og kritikk skje i det åpne rom.

En annen utfordring med «å framsnakke» er at det gis feil situasjonsforståelse. Man skal selvsagt fremheve det som faktisk er bra. I det å snakke opp eller frem noe, ligger det derimot et premiss om at man ikke prater om noe slik det er. Dermed kan man ikke ha tillit til opplysningene som gis. I et velfungerende demokrati har også noen et ansvar for å komme med fakta.

Det som likevel er det viktigste problemet med denne framsnakkings-hikken er at de som sier fra om noe, påføres et ansvar de ikke har. Det er ikke de som har ansvar for «dårlig reklame», svak tilflytting eller andre utfordringer kritikken medfører. Det er krevende nok å si fra. Da skal man ikke i tillegg måtte føle på dette.

De som tar ordet skal derimot ha honnør for dette. De skal ha takk for at de bryr seg, og de skal ha takk for at de vil forandre. Så kan kritikken imøtegås med saklige svar og motargumenter.

For det er ikke slik at det er farlig å snakke om utfordringer og problemer.

Det som er farlig er om vi ikke gjør det.

__________________________

Har du lyst å delta i debatten hos Steinkjer24? Send debattinnlegg til redaksjon@steinkjer24.no.