Høringsuttalelsen er utarbeidet av Henning Lev Vel som representerer følgende lag og organisasjoner i Henning:

  • Bagabu Ungdomslag

  • FAU Henning skole

  • Henning Idrettslag

  • Henning Samfunnshus venner

  • Henning Sanitetslag

  • Henning Skotthyll og Vistklubb

  • Henning sokneråd

  • Henning skytterlag

  • Kjenne du Båbufjellet

  • Lerkehaug Velforening

  • Lysheim Grendehus

  • Viljar 4H

  • Susegg Velforening

I tillegg har Henning Lev Vel arrangert flere åpne møter for alle innbyggere i Henning for å sikre at innbyggerstemmen har blitt hørt i forbindelse med prosessen mot en høringsuttalelse fra Henning.

Overordnet

«Steinkjer 2025» har som målsetting å skape vekst, utvikling og attraktivitet i hele Steinkjer kommune.

En forutsetning for å kunne klare denne målsettingen er å søke å skape vekst, er å søke å skape utvikling og å søke å skape attraktivitet i hele Steinkjer.

Henning mener at enkelte foreslåtte tiltak i «Steinkjer 2025» ikke støtter denne målsettingen.

Overordnet mener vi at fremlagt beskrivelse av «Steinkjer 2025» oppleves mer som en avviklingsplan enn en vekststrategi.

Kunnskapsgrunnlaget

Kommunedirektøren med ledergruppe hadde våren 2022 en besøksrunde i alle kommunedeler for å innhente kunnskap om hva som var viktig for de ulike lokalsamfunnene.

Kommunedirektøren var i disse møtene tydelig på at kommunens organisasjon og ansatte var satt til å tjene folket i kommunen. Det er vår opplevelse gjennom fremlagt kunnskapsgrunnlag for Steinkjer 2025 at innhentet kunnskap på kommunedelsmøtene ikke blir behandlet med forståelse eller sett på som relevant i den videre prosessen.

Kunnskapsgrunnlaget inneholder hovedtrekkene som ble presentert for kommunestyret før kommunedelsmøtene.

Henning mener det er svært skuffende å oppleve at en god arena for samhandling og dialog ikke oppnår intensjonen men oppleves som en prosess som ikke har tatt innover seg «folkestemmen».

Hva er et lokalsamfunn?

Historisk sett er et lokalsamfunn et geografisk område der folket bodde, arbeidet og levde. Etter hvert har infrastruktur og transportmuligheter endret hvor folk jobber. De siste årene med pandemi har vist at mange også kan jobbe fra hjemmet.

I dag er et lokalsamfunn definert som et geografisk sted hvor folk bor og lever – og hvor de føler et samhold.

Vi er opptatte av 24-timers mennesket: ⅓ av tiden skal du jobbe/gå på skole, ⅓ av tiden skal du bo og ⅓ av tiden skal du leve.

For unge forutsetter dette skole, bosted og sosiale aktiviteter.

For eldre forutsetter dette dagaktiviteter, bosted og sosiale aktiviteter.

For arbeidstakere forutsetter dette arbeid, bosted og sosiale aktiviteter.

Henning mener at Steinkjer kommune må støtte opp rundt lokalsamfunnene og utvikle disse – fremfor å avvikle de.

Helse

Det er viktig å bo hjemme så lenge man vil og kan.

  • Vi trenger boliger som er tilpasset og tilrettelagt for å bo hjemme.

  • Vi trenger en frivillighetssentral som kan koordinere bolyst og oppgaver.

  • Mange eldre har godt av daglige oppgaver å stelle med – dette vil være lettere mulig i et lokalsamfunn med en frivillighetssentral.

  • Gode boforhold støttet av frivillighet og godt inkludert i lokalsamfunnet gir bedre psykisk helse og økt livskvalitet.

  • Vi går inn en tidsalder der ny velferdsteknologi kommer til å bli sentral og avgjørende for å bli gammel lengst mulig hjemme.

Henning mener at et stort mangfold med stor variasjon og et godt samhold gir bedre helse for alle, også for eldre som blir boende i lokalsamfunnet.

Det er viktig med sosiale møteplasser for å motvirke utenforskap.

Henning mener Steinkjer kommune kommer til å spare penger på å legge til rette for å bo hjemme i lokalsamfunnet så lenge som mulig.

Vi mener Steinkjer kommune kan utfordre frivilligheten til samarbeid for å få til relevant og rimeligere drift.

Oppvekst

Skole og barnehage er avgjørende for å opprettholde et aktivt lokalsamfunn.

Henning mener at skolen og barnehagen må defineres som kritisk infrastruktur i lokalsamfunnet og følgelig må opprettholdes.

Henning mener at en jevnlig skolestrukturdebatt skaper unødvendig støy og skal unngås. Slike prosesser oppleves som utmattende, lite fremtidsretta og negative for Steinkjer kommune og påvirker bolyst og interesse for mulige tilflyttere i hele kommunen. Vi vet med sikkerhet at det er flere som vurderer å flytte «heim» til sitt gamle «nærmiljø» men der skolens betydning er tungen på vektskålen som gjør at det avventes, Dette gjelder i alle lokalsamfunn – store som små.

Frivilligheten ønsker å være en samarbeidende part med skolen. Det er allerede i dag samarbeid mellom frivilligheten og skolen, men vi ønsker et fortsatt samarbeid mellom skolen og frivilligheten og at skoleledelsen ved Henning skole har mandat til å inngå slike samarbeid.

Slikt samarbeid fordrer at man får satt gode arbeidsgrupper og samarbeidsklima der frivillighetens ønske om å bidra blir tatt imot hos faginstansene for seriøse vurderinger. Det er her mange forslag både på inkludering, sosialisering og alternative løp som kan gjennomføres i alle lokalsamfunnene, spare penger, øke bolyst og gjøre en forskjell.

Steinkjer kommune som mottakskommune

Steinkjer kommune mottar mange nye innbyggere med humanitære behov. Disse blir først plassert på mottaksskoler.

Henning mener at for å få integrert nye innbyggere fra andre land så må kommunen jobbe aktivt for å tilrettelegge for at nye innbyggere får mulighet til å gå på bygdeskolene. Dette gir en bedre og raskere integrering enn dagens løsning.

Endring av skolekretser og fordeling av elever i grunnskolen

Henning er et lokalsamfunn bestående av flere grunnkretser. Gamle Båbu skipsreide inkluderte Figgadalen og Lysheim til dagens fire grunnkretser. Hadde dette vært gjeldende for skoleåret 2021/22 så ville det vært over 100 elever ved Henning skole.

Barn og ungdom i skolealder i Figgadalen, Lysheim og Strugstad deltar allerede på aktiviteter med utgangspunkt i Henning sentrum og flere søker seg til skolen.

Henning mener at Figgadalen, Lysheim og Strugstad mot Bruem-brua bør sogne til Henning skole og at innfasing av disse som en del av Henning skolekrets bør skje så raskt som mulig.

I tillegg bør kommunen ta opp til vurdering mulighetene for at barn som bor i tilknytning/på grensa til skolekretser vurdere avstander og mulighetene for å bli transportert «ut» til en mindre skole i stedet for å bli transportert kanskje over lengre strekning «inn» til en større skole.

Henning samfunnshus/Henning flerbrukshus

I flere presentasjoner har kommunedirektøren presentert at ved en mulig nedleggelse av Henning skole også inkluderer en innsparing på at et nytt flerbrukshus i Henning ikke blir bygd.

Det er så vidt oss bekjent ikke utarbeidet noen plantegning eller prisestimat ut ifra behovene til brukerne av et slikt bygg. Det er heller ikke gjennomført noen realitetsstudie.

Henning mener at Steinkjer kommune og lokalsamfunnet må søke et partnerskap for å få realisert et slikt bygg og også avklare eventuell eierstruktur. Frivilligheten er og vil i slike prosesser ha avgjørende betydning for hvordan et slikt bygg både kan driftes men også brukes.

Frivillighetens rolle og ansvar

Steinkjer kommune har lokalsamfunn rundt sentrum med en sterk frivillighet. Mennesker som får lov til å ta en aktiv rolle i egne liv – som igjen gagner lokalsamfunnet og kommunen. Frivilligheten er en uvurderlig ressurs for kommunen vår.

Hvordan kan frivilligheten fortsatt stimuleres til å bidra i lokalsamfunnet? Trygghet er viktig for alle – trygg på at ja vi har barn på skolen og barnehagen om 8–10 år også–så da bygger vi denne skibakken, setter i gang trimløypa eller bygger denne scenen Økonomisk trygghet er også fortsatt veldig viktig for lag og foreninger–inkluderingsarenaen blir ikke så inkluderende om det blir for kostbart å delta på aktivitetene, når avgiften blir for høy, toalettrullene blir for mange og milene blir for lange å kjøre på trening og kamp–derfor vil det være viktig at de økonomiske rammene fra kommunen med skole og barnehage til stede trygger lagene til satsing og lave kostnader.

Henning mener at Steinkjer kommune må jobbe aktivt for å fremme bolyst metodikken i alle lokalsamfunn–også Egge og sentrum som i dag nyter godt av nærheten til rådhuset og de bynære tiltakene som initieres derfra.

På bygdene så bør det legges til rette for at alle lokalsamfunn enkelt skal kunne etablere bygdesentraler. Ved å se på Stod og Beitstad ser man hvor viktig og kraftfull en bygdasentral kan være. Steinkjer kommune bør være en pådriver for å initiere dette i alle lokalsamfunn.

Hvordan skal Steinkjer kommune få bedret økonomien?

Den åpenbare løsningen for å bedre økonomien i Steinkjer kommune er å generere mer inntekt. Dette gjøres i form av økte direkte overføringer fra Staten og skatteinntekter ifm. befolkningsvekst.

Attraktive næringsareal og attraktive boligareal vil gi økt befolkningsvekst. Ved å se på grafen over antall innbyggere i Steinkjer kommune siste 50 år er det lett å se hvordan utbygging av boligfelt har påvirket innbyggertallet i positiv retning. Vi vet det flytter nesten 1000 personer til Steinkjer hvert år og vi mener at dette kan være med på å motvirke noe av de litt over 1000 som flytter fra Steinkjer hvert år.

Henning mener at det må snarest høyt prioriteres og utvikles flere nye attraktive næringsareal i Steinkjer kommune. Dette bør gjøre i tett samarbeid med Steinkjer Næringsselskap for å få fart og holde farten. Disse næringsarealene må spres ut over hele kommunen der det er formålstjenlig og i tett dialog med lokalsamfunnet.

Henning mener at Steinkjer Næringsselskap må opprettholdes i dagens form og bør få et større ansvar for å utvikle nye attraktive næringsareal. Vi mener også at Steinkjer Næringsselskap kan være med på å stimulere til økt næringsutvikling på bygda. Dette kan gjøres med innovasjons grupper med bygdas næringsaktører.

Henning mener det må gå raskere å få identifisert og utviklet nye tomter for bolig. Vi har en forventning om at administrasjonen ønsker å være en motor i denne utviklingen og som lokalsamfunn er vi veldig klare for å samskape med kommunen. I forbindelse med rullering av arealplan vet vi at det kommer flere forslag om attraktive områder i vår krets, vi forventer at disse følges opp og blir veiledet og støttet i arbeidet videre.

Steinkjerbygg KF

Steinkjerbygg KF er en “avdeling” av Steinkjer kommune som mange har et forhold til. Det er skapt mye og mange flotte bygg er kommet i orden etter at KF`et ble etablert–men samtidig er det mange som spør hvordan henger dette sammen med kommuneøkonomien. VI ønsker at kommuneledelsen synliggjør gevinstene som skapes gjennom foretaket og at man nå kan nedsette et prosjekt som ser på hvor og hvilke interaksjoner kan og bør iverksettes for å avlaste arbeidsmengde og økonomi for kommune. Kan tjenester innen vedlikehold av uteområder/parker og skoler inngå i tjenestene? Drift av kirkebygg og kirkegårder kan dette vurderes? Hvordan kan frivilligheten nyte godt ev. (økonomisk) å inngå forpliktende samarbeid om tjenester som i dag utføres av Steinkjerbygg?

Kan man bruke lokale firma som kan gjøre “vaktmestertjenester” på skoler/bygdebygg og fakturere med faktisk pris?

Hva er kostnaden av internfakturering?

Veier

Henning støtter forslaget i siste økonomiplan og mener kommuneledelsen og politikken må følge opp de besparelsene man kan få ved å redusere antallet kommunale veier som benyttes som “privat” vei. Dette gjelder både i distriktene men også sentralt og man må ved eks vis etablering av nye boligområder etc. søke å gjennomføre slik nabokommuner gjør slik at slike veier forblir private. Kommunen må sørge for at hovedferdselsårer i kommunen forblir i god stand samt at man tilrettelegger for økt gange og sykkel i hele kommunen

Sykefravær

Sykefraværet i kommunen er en bekymring ikke bare for den sykmeldte men og for arbeidsgiver og kolleger. Hvordan jobber man systematisk med sykefraværet og for å øke nærværet? Kommunen har stort fokus på at man skal være raus, inkluderende og at alle skal legge til rette for at personer med evt. redusert arbeidsevne og etnisitet skal gis mulighet. Dette kan virke som ikke imøtekommes da man og har vedtatt at man skal ha en “heltidskultur” i kommunen.

Vi oppfordrer til at det iverksettes prosesser som ser på mulighetsrommet på nytt, inviterer frivilligheten og lokalsamfunnene for også å nå ut til de som ønsker å bidra og kanskje har redusert kapasitet. Ellers er det verdt å nevne at Friskgården i Stod har to ansatte med doktorgrad på sykefravær.

Kan «økt» bemanning motvirke «underbemanning» – slik at man som i idretten kanskje har en reserve som er “trent” og kan steppe inn ved sykdom/fravær. (Dette gjøres i flere organisasjoner som i dag kan vise til meget lavt sykefravær (eks vis Stiftelsen Canvas Barnehager med omtrent 800 ansatte fordelt på cirka 70 barnehager)

Distriktssenteret–Nasjonalt kompetansesenter for distriktsutvikling

Bakgrunnen for “Steinkjer 2025” er ikke unik i Norge. Befolkningsnedgang, mindre penger og «bygdelokalsamfunn mot bylokalsamfunn» er utfordringer som mange kommuner i landet vårt kjenner på.

Et av kompetansevirksomhetene på dette har kontor på InnoCamp i Steinkjer sentrum.

Henning synes det er merkelig at Distriktssenteret ikke blir aktivt benyttet som faglig partner i prosessen med «Steinkjer 2025». Vi vet at Distriktssenteret jobber med samme problematikk i flere andre kommuner og vi ber at Steinkjer kommune ser på muligheten for å benytte ekspertisen på distriktsutvikling som ligger 200 meter fra Steinkjer rådhus.

Økonomi/regnskap/åpenhet

Hvordan kan Steinkjer kommune skape større forståelse for og innsikt i økonomien for den enkelte? Økonomien i kommunen vår angår oss alle, og vi vet at mange er interesserte og ønsker å følge med men synes det er vanskelig å skjønne eks vis hvorfor man skal spare og spare, samtidig som man «år etter år» presenterer gode overskuddstall.

Det er ønskelig for alle i lokalsamfunnene at man lett og enkelt kan lese om resultat og muligheter, i dag er dette meget innviklet å sette seg inn i og man har utfordringer med å få resultater fra enkelte enheter/avdelinger. Hva har de interkommunale samarbeidene innen Innkjøp og IKT gitt oss av gevinst? Hvordan påvirkes kommunens økonomi ved bygging etc.?

Hvorfor drives administrasjonen i Steinkjer kommune 27 millioner dyrere enn Stjørdal? Er lederstrukturen i kommunen riktig? Bør lederstillinger i kommunen være på åremål?

Henning har høsten 2021 og våren 2022 hatt dialog med alle politiske parti i Steinkjer. Flere av partiene har uttrykt frustrasjon over manglende innsikt i kommunens regnskap og budsjett. Vi ber om og forventer åpenhet rundt kommunens økonomi slik at folkevalgte kan ha en reell innsikt i kommunen som de demokratisk er valgt til å forvalte på vegne av innbyggerne.

Steinkjer er bygdenes by

Dialog er avgjørende for alle gode prosesser. I bygdenes by er det viktig at bygdene blir hørt og at engasjementet for kommune og lokalsamfunn blir nyttiggjort.

Henning mener det bør etableres et lokalsamfunnsråd for å sikre god dialog mellom administrasjon, politikere og lokalsamfunnene (frivilligheten). Gjennom et slikt råd kan kunnskap og innsikt deles og raskere handling gjennomføres.

I løpet av siste året har det på “innbyggerinitiativs” vis blitt iverksatt et “sikkerhetsråd” for lokalsamfunnene, dette ble igangsatt etter en forespørsel fra et lokalsamfunn til et annet, og vi har gjennom flere møter møttes alle lokalsamfunnene blant annet for å kunne komme med konstruktive tilbakemeldinger og saklige henvendelser til kommunens ledelse både politisk og administrativt i den prosessen som er blitt satt i gang. Initiativet kom i gang før kommuneledelsen kom ut med at de ønsket en «innspillsrunde».

«Sikkerhetsrådet» kan være en forløper til et lokalsamfunnsråd og der det vil med små midler fra administrativ side vil kunne være «store penger» å spare med riktig innsats. Det at alle lokalsamfunn samarbeider og spiller hverandre gode sammen med kommunal ledelse politisk og administrativt vil kunne føre til at frivillighetens innsats kanskje kan måles i «penger». Hva med å få «omsatt ei offentlig krone til 9 kroner i frivillighet»?

Kommunedirektøren liker ikke å snakke om «luftpenger» og «abstrakte» målsettinger men vi som innbyggere, lokalsamfunn og medspillere ønsker og krever at man også må regne på slikt. Hva er tallet på innbyggere i et «levedyktig» lokalsamfunn med barnehage og skole? Hvor mange arbeidsplasser/bedrifter/etableringer skal til? Hvor mange innbyggere skal vi få til å flytte til «oss»?

«Det trengs ei heil bygd for å oppdra et barn»–se og bli sett er viktig for alle, ung, gammel, rik eller fattig–alle vil vi bli sett–alle vil vi høre til. Derfor er det viktig med levende lokalsamfunn i bygdenes by.

Dette tror Henning kan være en målsetting som alle innbyggere kan stille seg bak.

For Henning

Kåre Svepstad

Leder Henning Lev Vel

___________________

Har du lyst å delta i debatten hos Steinkjer24? Send debattinnlegg til redaksjon@steinkjer24.no.