DEBATT: Det ble streik etter at LO krevde over fem prosent lønnsvekst for sine medlemmer.

Vil resultatet av årets lønnsoppgjør og streik virkelig bli en ny, grotesk lønnsrekord, selv etter to år med pandemi og nå krig i Europa? Man skulle tro at Norge har viktigere ting å prioritere, som for eksempel å styrke skole, helse, u-hjelp til verdens fattige, forsvar og forsyningssikkerhet (for eksempel matproduksjon).

 «Fortsatt økonomisk vekst er en forferdelig tanke» Dette er et sitat jeg husker fra nobelprisvinner i økonomi i 1989, Trygve Haavelmo. Hva har skjedd etter det? Nordmenns private pengeforbruk økte med 62 prosent fra 1990 til 2009, og har økt ytterligere etter det. Vi er i dag i verdenstoppen når det gjelder omtrent alt av materielt forbruk. Et par eksempler: Lufthavnsjefen på Værnes meldte i Trønder-Avisa 24. januar om flytrafikk i 2022 nesten på 2019-nivå. Dette ble framstilt som en «gladnyhet». I Nettavisen kunne vi 25. desember lese at nordmenn julehandlet for 100 milliarder, nesten på «normalen». Så hva ville Haavelmo sagt til LO i dag, når de vil øke kjøpekraften ytterligere?

Vi hører massiv sutring over økte priser på strøm, drivstoff, mat og andre ting i Norge, men likevel er det altså nesten tangering av gamle rekorder i julehandel og flyreiser. Det betyr nok dessverre at prisøkningene siste året ikke har bidratt nok til redusert forbruk. Prisøkningene har rett og slett ikke gjort vondt nok for folk flest ennå.

Økte lønninger gir økte kostnader til bedrifter, kommuner og stat. Resultatet blir nedlagte bedrifter, nedlagte grendeskoler, dårligere tjenester på sykehus og politi, bare for å nevne noe. Høyere kjøpekraft gir høyere forbruk, som igjen bidrar til naturødeleggelser, forsøpling og global oppvarming. Varmere og mer ustabilt klima er medvirkende årsak til kriger og grusomme overgrep. Det er spådd at bortimot 1 milliard mennesker må flykte på grunn av klimaendringer fram til 2050, spesielt i områder rundt ekvator. Nok et overdådig lønnsoppgjør for rike nordmenn vil forsterke denne uhyggelige utviklingen, og vi er et fryktelig dårlig forbilde for andre mennesker og land.

«Det er opp til partene i arbeidslivet å avgjøre.» Dette er politikernes standardfrase når de konfronteres med verdens høyeste lønnsnivå og nye lønnsoppgjør. Det betyr i praksis at norske fagforeningsledere står suverent over regjering og storting, politikerne fraskriver seg ansvar og vil ikke gjøre seg upopulære ved å utfordre de mektige fagforeningene. Den som skriker høyest (har sterkest fagforening) får fortsatt mest. Disse vanvittige lønnsoppgjørene kan ikke fortsette. Kanskje må politikerne sette ned foten og endre på hele forhandlingsinstituttet? Kanskje må makten tilbake til konge og regjering? La oss i hvert fall håpe at årets lønnsoppgjør ikke gir økt kjøpekraft, i hvert fall for de av oss som ligger rundt eller over gjennomsnitt lønn.

Har du lyst å delta i debatten hos Steinkjer24?

Send debattinnlegg til redaksjon@steinkjer24.no.