Da vi startet jakten på Steinkjers hverdagshelt i fjor kom våre lesere med 63 forslag på totalt 32 kandidater.
På denne lista er det mange navn som har gjort en innsats langt utover det vi kan forvente. De har stått på dag og natt for å gjøre en forskjell for andre.
På denne lista hadde vi blant annet:
Astrid Berg Aarnseth: Hun har lagt ned en utrettelig innsats for at de rundt henne skal ha det bedre. Spesielt for demente, både gjennom demenskoret Kor Arti og i kampen for Gluggen på Egge sykehjem.
Ingrid Lill Kolset: Hun har stått i front av sanitetskvinnenes formidable innsats på Steinkjer matstasjon i en tid der behovet for dette har vært enormt i Steinkjer.
Torje Alstad og Eivind Marius Haugen: De kan stå opp allerede klokka tre på natta for å gi folk skispor. De har i årevis lagt ned en enorm innsats på Henningvola.
Liv Anne Gjetvik: Hun har de siste året stått på for å gi brukerne av Varmestua mat og omsorg. Dette har betydd mye for de som av ulike årsaker befinner seg i en vanskelig situasjon.
Jeg blir litt satt ut bare av å tenke over jobben disse fire kandidatene har gjort.
Men på lista over forslag i år var det en helt spesiell historie. Dette handler om en kamp om liv og død. Det handler om tapperhet i en situasjon der de fleste av oss ville gidd opp.
Kampen om å redde pappas liv
Det er vanskelig å forestille seg hvordan disse lange og uutholdelige minuttene var.
Men da Jan Tore falt om gjorde Emil og Bjørn Gunnar det riktige.
De viste handlekraft, tilstedeværelse og utholdenhet. 40 minutter med hjerte- og lungeredning og fire runder med hjertestarter måtte til for å få liv i Jan Tore.
Dette fortjener anerkjennelse.
Samtidig bidro noen skjulte helter i kulissene. På AMK-sentralen kunne de med hjelp av ny teknologi gi avgjørende instrukser. Gjennom å bruke kameraet på mobilen kunne de bistå. Når ambulansene kom til stedet var det lagt til rette for at ambulansearbeiderne kunne berge Jan Tore.
Dette forteller om et helsevesen som er helt i front, og det er utvilsomt viktig å anerkjenne deres innsats i dette.
Så er det en ting som de to prisvinnerne også fortjener skryt for.
De har valgt å fortelle om denne historien. Det kan være med på å redde liv. Det kan gi tro og håp for andre om de skulle havne i en lignende situasjon. Historier om håp i desperate situasjoner trenger vi mer av.
For min egen del gir det meg en påminnelse om at jeg bør forfriske mine førstehjelpskunnskaper. Det tror jeg at det også er mange andre som kjenner på.
Det viktigste her er likevel at hver og en av oss kan finne inspirasjon i denne historien om at vi kan handle når det virkelig gjelder.
Derfor er jeg glad for at vi kunne gi denne prisen til Emil og Bjørn Gunnar som Steinkjers hverdagshelter i 2023, som er stemt frem av Steinkjer24s lesere.
Dette har de virkelig fortjent.