Det er ikke lett å fortelle hvordan det er å komme fra Fosen reinbeitedistrikt / Fovsen njaarke nå. Jeg vil begynne med å sitere fra et dikt som Pål Doj skrev for mange tiår siden.

«Broder staten. Du er stor og sterk. Jeg er liten og svak. Du har mange hjelpere. Jeg har bare vinden».

Slik skrev han, og tenkte. Vinden skal hjelpe oss. Nå kjennes det ut som vinden kjemper mot oss.

Vindkraftverk er bygd i mine og våre vinterbeiter på Fosen.

Vi har jobbet lenge, og kjempet hardt imot. Det har vært tungt med lange dager. Vi har opplevd mye som vi gjerne skulle vært foruten. Vi har fått invitasjon til å lage mat på åpningen av vindkraftverket. Staten var motparten vår i Høyesterett. Vi har hørt at fordelene for samfunnet er større enn konsekvensene for reindrifta.

På grunn av vindens kraft har vi blitt tvunget til å flytte fra området. Høyesterett har slått fast at vindkraftverket krenker vår rett til kulturutøvelse. Snart er det gått et år siden vi vant.

Men samtidig tapte vi. Landet er mistet.

Jeg husker når maskinene kom og grov i jorda. Dere vet, samer er sterkt knyttet til naturen. Hjertet brister når våre land ødelegges.

Jeg tør enda ikke tenke hvordan denne saken påvirker oss, nå og i fremtiden. Dessverre, tror jeg det har større konsekvenser enn jeg tør å tenke og forstå. Hvor mye skal vi egentlig tåle?

Jeg venter enda på at det skal bli bedre. Staten er for oss også, eller?

Vi får ikke støtte fra regjeringen. De ønsker å finne løsninger for at reindrift og vindkraft skal sameksistere. Vi vet at det ikke går. Forskning viser også det. Derfor spør jeg, hvor er Norges folkerettslige forpliktelser? Er det slik at regjeringen skal kaste bort urfolksrettigheter?

Maja Kristine Jåma. Foto: Kim Nygård / Kim Nygård

Dette er et alvorlig tema, ikke bare for oss, men for oss alle. Derfor synes jeg det er bra at dette løftes opp. Det er viktig at landsmøtet vårt er tydelig i saken og fortsetter å jobbe for en fremtid hvor ingen skal trenge å oppleve dette igjen.

Jeg vil se fremover. Jeg har håp om at det blir bedre. Vi må ha håp. Vi må tro og fortsette å arbeide for å styrke samiske rettigheter. Om ikke vi gjør det, hvem skal gjøre det da?

Vi, NSR fortsetter. Vi husker hvor vi kommer fra. Vi står sammen og støtter hverandre. Samhold, styrke.

Jeg funderer på hvordan det hadde blitt om dommen hadde kommet før utbygginga? Da tror jeg ikke hadde blitt noe av. Derfor er det så viktig at ingen får bygge før gyldigheten av tillatelsen er rettslig avklart.

Innlegget er en tale som Maja Kristine Jåma holdt til det 47. landsmøte i Norske Samers Riksforbund (NSR) 24.–25 september. Hun deltok som delegat fra Noerhte-Trööndelaagen saemien siebrie/Nord-Trøndelag sameforening.

Talen var på sørsamisk men er her oversatt til norsk.