Samfunnet i dag er svært forskjellig fra det samfunnet skolebarnas foreldre og besteforeldre vokste opp i.
Digitalisering, sentralisering og nye kommunikasjonsmåter endrer måten vi lever på i stadig økende tempo.
Bosettingsmønster, bygg og annen infrastruktur endrer seg lite og sakte.
Sammensetningen av befolkningen endrer seg også raskt. Vi blir flere eldre, og det fødes færre barn. Og slik er det også i alle våre nabokommuner, og i de fleste kommuner i landet utenom storbyene. Formålet med kommunen er primært å gi gode tjenester til innbyggerne. Og det betyr i praksis gode skoler og barnehager, og et godt helse og omsorgstilbud.
Steinkjer kommune står i dag med flere grendeskoler med en infrastruktur bygd i en annen tid, med andre kommunikasjonstilbud, og med helt andre barnetall i bygdene enn det kommunen skal planlegge for de neste årene.
– Vi mener at fremlagt beskrivelse av «Steinkjer 2025» oppleves mer som en avviklingsplan enn en vekststrategi
Samtidig må Steinkjer kommune bygge opp helse- og omsorgstjenestene for å fortsatt kunne gi gode tjenester til et økende antall eldre.
Kommunen står overfor betydelige utfordringer i årene som kommer. Dette vil måtte medføre en vridning av økonomien. Det betyr økt press på kommunens helsetjenester, samtidig som inntektene til kommunen synker.
Dersom tjenestenivået overfor hver innbygger i kommunen, skoleelev som sykehjemsbeboer, skal videreføres på samme nivå som i dag, må det derfor flyttes ressurser (ansatte, penger og bygningsmasse) fra oppvekstområdet til helse- og eldreomsorg. En bærekraftig kommune må balansere hensynet til naturen, til sosiale forhold for innbyggerne, og forholdet til økonomisk bæreevne.
De økonomiske utfordringene som kommunen står overfor, med en høy gjeldsgrad og nettokostnad i drift pr. innbygger, i tillegg til en demografisk utvikling som fordrer en vridning av økonomien, gjør det nødvendig å ta tydelige grep. Dette kan bety at kommunen, ved en endret skolestruktur, skaper en framtidsrettet, sosialt og faglig sterk skole med god kvalitet, både for dagens elever, og de kommende generasjoner.
Et klart bilde på utfordringene er å sammenligne netto driftsutgifter pr. elev i grunnskolen med en sammenlignbar kommune som Levanger. Steinkjer kommune har over 14.000 kr. netto driftsutgifter mer pr. elev enn Levanger kommune og innsparingspotensialet for omfordeling ligger på flere titalls millioner. Dette er tall som gjør omstillingsarbeidet bærekraftig over tid hvis det lykkes.
RETTELSE: I en tidligere versjon av dette innlegget het det at Steinkjer kommune har over 30.000 kr. netto driftsutgifter mer pr. elev enn Levanger kommune. Det korrekte er ifølge SSB at en en elev i Steinkjer koster 14.000 kroner mer enn i Levanger. Dette ble korrigert 29. august kl. 16.30. Forfatteren av debattinnlegget påpeker at dette ikke påvirker innholdet for øvrig i innlegget.
«Steinkjer 2025»: – Skolen er for oss navet i bygda, og slik ønsker vi det skal være i alle bygder.