På 13 måneder, skal det være mulig å falle pladask for Steinkjer.
Selv må jeg innrømme at jeg ikke har gjort det på mine 31 år.
Slik som de fleste opplever sin tur på E6, var Steinkjer et sted jeg skulle gjennom, på min vei videre i livet.
Etter 12 år borte, er jeg nå spent på å bli kjent med mitt barndomsrike igjen. Nå er jeg ferdig med min første uke i nysatsingen Steinkjer24.
Utfordringen med å kunne være med å skape ei ny avis sammen med et dyktig lag i Norges indrefilet, var noe jeg ikke kunne takke nei til. Nå ser jeg frem til å møte interessante folk, forstå utviklingen, få frem utfordringene og få frem flere stemmer.
Steinkjer24 skal alltid være avisa som alltid er best på siste nytt i Steinkjer, som er tettest på folkene og som er best på alt som skjer i byen Steinkjer.
Vi vil jakte avsløringer, flombelyse kritikkverdige forhold og få frem historiene om enkeltmenneskene som utsettes for overgrep og forsømmelser. Det finnes dessverre for mange personer som ikke har det bra i Steinkjer.
Den neste setningen, kan det tenkes at du aldri vil se meg skrive igjen:
Inne på rådhuset, i kommunestyret, i næringslivet, i organisasjonslivet og i konkurrerende medier finnes det mange fantastisk dyktige folk. Dette er personer som engasjerer seg i samfunnet vi er en del av og som ofte gjør det lille ekstra for at flest mulig skal ha det best mulig.
Likevel vil vi ofte søke konfliktene og de kritikkverdige forholdene. Det kan ofte oppleves urettferdig når vi i mediene stiller kritiske spørsmål, men ikke er der når alt går bra.
Men dette er det gode grunner til: Hvert år bruker Steinkjer kommune to milliarder kroner. Dette er penger de har fått fra deg og meg. Her har de fleste av oss brukt titusener eller hundretusener med kroner.
Kjøper vi en pizza til et par hundrelapper og pizzaen er vassen, er det grunn til å si fra.
Da må noen stille spørsmål om hvordan millioner med offentlige kroner skal brukes og blir brukt. Da må uenigheter om pengebruken frem i lyset, med argumenter og motargumenter. Vi må kreve åpenhet for å få innsikt. Vi må kaste lys over beslutningsprosessene.
Sprenges budsjettene eller det skjer alvorlige avvik med våre mest sårbare, så må de som får tillit og er i ansvarlige posisjoner svare for seg. Ligger man nesten på Robek-lista, i fare for omfattende statlig inngripen, skal det koke i lokale medier.
Det gjør det ikke i Steinkjer. Bygdenes by har ikke vært for bortskjemt med pågående vaktbikkjer.
Her er det ofte synkronsynsing mellom mediehus og rådhus. Tøffe vinklinger og spørsmål kan utebli for å blidgjøre kilder, ikke lesere. Lokale nyheter har lenge blitt forbeholdt fredagene, selv to-tre tiår etter nettavisenes innmarsj. Papiravisa bestemmer fortsatt når nyheter meldes. Det er spalteplass i avisa som har avgjort om du får delta i debatten. Det er for få som utfordrer etablerte meninger. Det er for få som slippes inn i diskusjonene. Samtidig raser debatten i verden utenfor i et vilt tempo, med krav om utvikling og endring. Dette er en situasjon vi som lokalsamfunn ikke er tjent med.
Etter mange år med brutale nedskjæringer, er mediesituasjonen nå endret. I flere år har jeg sett dyktige kolleger forsvinne eller sett at talentfulle, unge journalister ikke får jobb, fordi mediene har manglet en lønnsom forretningsmodell. Nå er situasjonen slik at byer som Steinkjer får nye aviser.
At du som leser må betale for journalistikken, er en gave for samfunnet. Da holder det ikke på sikt med lettvinte løsninger for å få billige klikk som igjen fører til annonsevisninger. Nå må vi levere innhold som betyr noe deg. Ikke for eiere, ikke for staten, ikke for annonsører og ikke for andre som skulle ha betalt oss for å skrive det vi skriver.
For det aller viktigste vi som redaktørstyrte medier har å tilby, er at vi er frie og uavhengige. Ingen andre kan stille spørsmålene som oss.
Selv har jeg vært usikker på min egen avis sin uavhengighet. Det skjedde da min egen redaktør i avisa Nidaros, Vanja S. Holst, sluttet ut av det blå. Hun sa at eierne hadde lagt seg inn i redaksjonelle prioriteringer.
Noen uker etter dette ble avvist, med påfølgende usikkerhet om hva som var sant, ble saken forsideoppslag i Klassekampen. Hun skal blant annet ha fått bestilling om å skrive flere saker om sinte dieselbilister, rasende naboer, realityserien «Ex on the beach» og om en sexavhengig kvinne. Hun skal samtidig ha fått beskjed om at hun burde legge til side en kritisk gravesak om Aps ledelse.
Det å være usikker på egen uavhengighet, smerter overraskende mye mer enn jeg skulle trodd. Det kunne jeg selv kjenne og det kunne jeg se på mine kolleger. Det ligger en stolthet i det å være en journalist.
At det nå finnes flere som har denne rollen i Steinkjer, fordelt på flere redaktørstyrte mediehus, vil uten tvil gjøre lokaldemokratiet sunnere.
Men uten dere som leser journalistikken, er den null verdt. Derfor er det viktig for oss å lage journalistikk som engasjerer deg. Ta gjerne kontakt hvis du har meninger om det du leser. Ta gjerne kontakt hvis du mener vi bør skrive om noe.
Takk for at du leser oss.
Lorns Bjerkan, sjefredaktør i Steinkjer24
lorns@steinkjer24.no
_______________________________
Har du lyst å delta i debatten hos Steinkjer24? Send debattinnlegg til redaksjon@steinkjer24.no.