Hvis du søker på jobb i en kommune eller statlig virksomhet, er det stor sjanse for at du får navnet ditt på trykk i avisen. Temaet er høyt på dagsorden i samtlige trønderske aviser for tiden. Her er noen avistitler fra den siste måneden:

  • Reagerer på hemmelighold om trøndersk toppjobb (Adresseavisen)

  • Trakk søknad til toppjobb etter krav om åpenhet (Adresseavisen)

  • Skal ansette to nye rektorer: Disse ni har søkt på jobbene (Trønder-Avisa)

  • Disse vil bli ny miljøverndirektør i Trøndelag (Trønder-Avisa)

  • Mer enn et dusin søkere til fagsjef-jobb på Stiklestad - han er en av dem (Avisa Innherred)

  • 43 vil bli bibliotekar i Verdal - her er navnene (Avisa Innherred)

Norge har et strengt krav om at alle stillinger i offentlig sektor skal ha åpne søkerlister. Søker du på en stilling, har pressen anledning til å skrive navnet ditt i avisen. Tanken bak denne regelen er forestillingen om demokratisk kontroll. Demokratisk kontroll betyr at pressen, borgere og ulike tilsynsorgan skal føre kontroll med «makthaverne» i samfunnet. Dette baserer seg på forestillingen om en mektig forvaltning som tar sine beslutninger relativt egenrådig. Da er det nødvendig med strenge kontrollmekanismer for å holde makta under kontroll.

Tomas Ivar Hallem leder ansettelsesutvalget for ny fylkesrådmann i Trøndelag, etter at Tore O. Sandvik trakk seg. Foto: LEIF ARNE HOLME

Men er norsk forvaltning virkelig så egenrådig? Her vil mitt svar være nei. Den norske arbeidslivsmodellen står sterkt i Norge, i særdeleshet i offentlig sektor. Det er helt vanlig at tillitsvalgte er involvert i prosessen rundt tilsetting av stillinger til det offentlige. Dette er bra, fordi det gjør beslutningsprosessen bedre, og det skaper tillit. De bidrar også til en mykere form for demokratisk kontroll, uten at navnet til søkerne trenger å bli eksponert i avisen. Fagforeningene kan involveres ganske tett i beslutningsprosessen, og samtidig være et korrektiv til ledelsen. Denne modellen forutsetter tillit mellom partene. Tillit er selve grunnmuren i den norske samfunnsmodellen, og noe vi må ta vare på.

Det er altså en spenning mellom kontroll og tillit. Hvis man har iboende tillit, er det ikke behov for så mye kontroll. Hvis du kontrollerer ditt barn i hjel, og driver overvåking av hvor hun er, vil tilliten bli svekket. Samme prinsipp gjelder i forvaltningen: Kontrolleres man for mye, øker frykten for å gjøre feil - og tilliten svekkes.

Åpenhet er derfor et spørsmål om vi ønsker et samfunn basert på kontroll, eller et samfunn basert på tillit.

Jeg har selv en særskilt interesse for åpenhet i forvaltningen, både i min forskning ved Nord Universitet, og når jeg underviser i forvaltning, åpenhet og kommunikasjon. I min gamle jobb som journalist fulgte jeg mange beslutningsprosesser, og lærte mye om norske regler om åpenhet. I fjor forsvarte jeg en doktorgrad ved Nord Universitet om balansen mellom åpenhet og lukkethet i lokalpolitiske prosesser. For Norge har et ganske radikalt lovverk på åpenhet. Norske politiske møter er lovpålagt å være åpne, noe som gir en rekke ulemper for lokaldemokratiet. Disse ulempene – både åpne møter og åpne søkerlister – er et ganske underforsket område her til lands. Derfor vil vi løfte saken til debatt i debattmøtet Lytring ved Nord Universitet i Levanger 16. juni.

Det tror jeg blir en spennende debatt. Vi får besøk av Arne Jensen i Norsk Redaktørforening, og journalist Margrete Konstad i Adresseavisen. Så skal samfunnsdebattant Fatima Almanea og rekrutteringsrådgiver Renée Davadi fortelle om sine erfaringer med åpne møter og åpne søkerlister. Selv skal jeg si litt om ulemper ved åpenhet, og hva forskningen viser.

Gode beslutningsprosesser er viktig både i lokalpolitikken og ved tilsetting til stillinger i det offentlige. Det er på tide å diskutere om radikal åpenhet er medisinen vi trenger for å få gode beslutningsprosesser. Derfor gleder vi oss til debatten ved Nord Universitet i Levanger 16. juni.

Debatten strømmes 16. juni - gratis for alle - på www.lytring.no.